NAV fastsetter barnebidraget for en stadig mindre, men sårbar gruppe

Av Mia Danielsen og Åshild Male Kalstø

Foreldre som ikke bor sammen med barnet sitt skal, hvis mulig, betale barnebidrag til forsørgelse og utdanning. Foreldre står fritt til å løse dette selv, gjennom private avtaler. Hvis de ikke blir enig, kan de søke om at NAV skal fastsette og innkreve bidraget. I denne studien gjør vi en registeranalyse av de som får barnebidraget fastsatt av NAV, en gruppe det er lite kunnskap om. 
 

Antall saker hvor NAV fastsetter barnebidraget gikk betydelig ned mellom 2011 og 2022. Vi anslår at 28 prosent av barna som lever i delte familier hadde en bidragssak i NAV i 2022, mens andelen lå på 43 prosent i 2011. En av årsakene til nedgangen ser ut til å være at stadig flere velger delt bosted for barna ved samlivsbrudd. Foreldrene inngår avtaler seg imellom, uten å involvere NAV. Når barna bor like mye hos begge foreldre vil sannsynligvis barnebidrag også være mindre aktuelt i en del tilfeller. 
 

I 2022 hadde halvparten av barna med en bidragssak i NAV mindre enn to netter avtalt samvær med den bidragspliktige i måneden. Dette skiller seg betydelig fra delte familier sett under ett, hvor nesten halvparten hadde delt bosted i 2020. Kun 4 prosent av barna med en bidragssak i NAV i 2022 hadde delt bosted. Siden det som regel er mor som har hovedomsorgen for barna, betyr det at disse barna tilbringer betydelig mindre tid med far enn i delte familier generelt. 

Både mottakerne og de pliktige har i betydelig større grad enn befolkningen generelt en livsoppholdsytelse eller sosialhjelp fra NAV. Videre har flesteparten av bidragsmottakerne en så lav inntekt at de kvalifiserer for bidragsforskudd, og over halvparten er enslige forsørgere. Dette kan samlet indikere at mange av de som har bidragssaker i NAV tilhører en mer sårbar gruppe.
 

NAV fastsetter barnebidraget for en stadig mindre, men sårbar gruppe (pdf)