Av Espen Steinung Dahl og Johannes Sørbø

Personer som mottar dagpenger, vil få mindre utbetalt dersom de jobber ved siden av dagpengene. Det gjelder både om de jobber i lønnet og ulønnet arbeid. Dagpengene avkortes med et fast beløp per time man jobber, som avhenger av tidligere inntekt og hvor stor stilling man hadde før man ble arbeidsledig. Dette gjør at noen kan tape på å jobbe i stedet for å motta dagpenger. 

Om lag 26 prosent får en avkortning på mer enn 200 kroner per time de eventuelt jobber mens de mottar dagpenger. Det betyr at de vil kunne tape på å jobbe noe i en del yrker med lav lønn. Halvparten av disse har jobbet deltid før de ble arbeidsledige. Den andre halvdelen har jobbet fulltid og tjent opp mot 6 G eller mer, men disse er trolig mindre aktuelle for deltidsjobber mens de mottar dagpenger. Dersom man jobber mer enn 50 prosent av tidligere arbeidstid vil man uansett miste dagpengene. 

Om lag én av tre dagpengemottakere jobber, og over halvparten av disse jobber så mye at de mister dagpengene. 14 prosent jobber slik at dagpengene blir delvis avkortet. Vi ser at det er litt færre som jobber blant de som får dagpengene avkortet med over 200 kroner per time, og at de som har høyest avkortning også jobber færre timer i gjennomsnitt per uke enn de som har lavere avkortning. 

Det er mulig å avkorte mot inntekt i stedet for arbeidede timer for dagpengemottakere, noe blant annet Sysselsettingsutvalget foreslår. Det vil gi bedre insentiver til arbeid. Vi finner at selv om noen vil tape på en slik omlegging, vil flere tjene på den når vi antar at de jobber like mye som i dag. Samtidig ser vi at datakvalitet fortsatt er en utfordring for en slik omlegging. Et annet alternativ, som også vil gjøre at det oftere lønner seg å jobbe, er å endre hvordan vanlig arbeidstid beregnes i dag og å heve terskelen for hvor mye man kan jobbe før man mister dagpengene. 

Lønner det seg alltid å jobbe for dagpengemottakere? (pdf)