Kan «raskere avklaringer» bli for raske?
Arbeid og velferd nr.3-2022
Av Ragnhild Ekelund
De siste årene har en økende andel unge under 30 år fått innvilget uføretrygd. I denne artikkelen belyser jeg hvordan blant annet regelverk, kjennetegn ved brukergruppen og rammene rundt oppfølgingen kan bidra til å beskrive, og forklare, veien til uføretrygd for noen unge mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP). Analysen er basert på intervjuer med ansatte på NAV-kontor og på fylkesnivå i NAV.
Hovedfunnet er at tidspress i oppfølgingen fører til at en del unge avklares mot uføretrygd «for tidlig». Informanter både på fylkesnivå og på NAV-kontor forteller dette. En av forklaringene er at hensynet til fortsatt inntektssikring etter AAP-perioden trumfer en grundigere avklaring i oppfølgingsløpene. Rammene som er rundt brukeren og veilederen legger ikke alltid til rette for en grundig nok avklaring. Veilederne peker på en rekke trekk som de mener er særlig uheldig for de unge brukerne, og som gjør at det blir vanskelig å rekke alt de skal i løpet av perioden med AAP. Det gjelder særlig regelverk i NAV og ventetid på behandling i helsevesenet. Mangel på fastleger gjør at det også kan være vanskelig for brukerne å få tak i nødvendig dokumentasjon.
Flere veiledere ønsker seg en egen ytelse for unge hvor man har bedre tid og fleksibilitet. De trekker frem at unge som mottar AAP skiller seg fra andre som oppsøker NAV. I tillegg til at de ofte mangler arbeidserfaring og ikke har fullført videregående, peker flere veiledere på at manglende systemforståelse og modenhet gjør at de kan trenge lengre tid på å bli avklart. En streng håndheving av tidsbegrensningen på AAP kan derfor være uheldig for denne gruppen, noe som også bekreftes i registerdatastudier.