Betydelig reduksjon i barnetillegget for uføre etter innføring av maksgrense

Av Erik Lamøy

I 2016 ble det innført en øvre begrensning i ytelsen for uføretrygdede som mottok barnetillegg. Dette innebar at samlet uføretrygd og barnetillegg maksimalt kunne utgjøre 95 prosent av mottakerens inntekt før man ble ufør. I denne artikkelen tar jeg for meg denne endringen og undersøker hvordan den påvirket uføres barnetillegg. Jeg undersøker også om regelendringen påvirket hvor mye de som ble berørt av endringen jobbet ved siden av uføretrygden. 

Regelendringen førte til en betydelig reduksjon i barnetillegget. I 2015 var gjennomsnittlig barnetillegg for de med kompensasjonsgrad over grensen på 95 prosent omtrent 95 000 kroner (i 2022-kroner). Siden endringen ble innført gradvis, ble kuttet i barnetillegget større utover i perioden. I 2021, da det nye regelverket var iverksatt fullt ut, var gjennomsnittlig barnetillegg for de med kompensasjonsgrad over grensen omtrent 51 000 kroner. Dette er om lag 30 000 kroner mindre enn det de ville fått under det gamle regelverket. 

Slik regelen var konstruert, var det spesielt mottakere med lav inntekt før uførhet og mottakere med flere barn, som ble påvirket. Blant de som ble berørt av regelendringen og hadde flere enn tre barn, anslår jeg at regelendringen reduserte barnetillegget med 62 000 kroner i 2021. 

Når jeg undersøker om regelendringen påvirket uføres arbeidsinntekt, finner jeg ikke en klar og entydig påvirkning for hele utvalget samlet. Jeg finner likevel at enkelte grupper kompenserer reduksjonen i barnetillegget med å jobbe noe mer. Per 1 000 kroner reduksjon i barnetillegget i perioden 2019–2021, kompenserer menn med å tjene rundt 200 kroner mer. Det kan også tyde på at graderte uføre jobber noe mer, men denne sammenhengen er ikke tilstrekkelig sikker. 

Betydelig reduksjon i barnetillegget for uføre etter innføring av maksgrense (pdf)

Summary 

From 2016, benefits for disability insurance recipients who receive child supplements are subject to a maximum permitted amount. The new regulation determines that the sum of disability benefits and child supplements can not exceed 95 percent of recipients’ income prior to disability. In this article I address this policy change and examine how it affected child supplements for recipients of disability insurance. I also investigate whether the policy change had an effect on recipients’ labor supply. 

I find that the policy change caused a substantial reduction in child supplements. In 2015, child supplements for those exceeding 95 percent replacement were 95 000 NOK on average. Since the change was implemented gradually, average child supplements decreased during the period. In 2021, when the policy change was fully incorporated, average child supplements were 51 000 NOK on average. I estimate that recipients would have received an additional 30 000 NOK without the policy change. 

As recipients with many children and low income prior to disability received the most benefits in relation to their pre-disability income, these recipients were affected the most by the policy change. Among those with more than three children, the average annual reduction in child supplements in 2021 was 62 000 NOK. 

I do not have sufficient statistical power to conclude that the policy change had an impact on labor market earnings for the full sample of recipients eligible for child supplements. However, I do find significant effects for some subgroups. For every 1000 NOK reduction in child supplements, men replace the lost benefits by increasing labor market earnings by about 200 NOK on average (2019-2021). I also find weak evidence of the policy change having an impact on labor supply of partially disabled recipients.