Kortere makstid på AAP ga flere i arbeid og raskere uføretrygd

Av Andreas Myhre og Inger Cathrine Kann

Den 1. januar 2018 ble makstiden på arbeidsavklaringspenger (AAP) redusert fra fire til tre år. I denne analysen har vi undersøkt om dette har påvirket hvor raskt mottakerne kommer i gang med arbeid og aktivitet, hvor raskt de avslutter AAP og om de går over til arbeid eller uføretrygd. Vi sammenlikner en intervensjonsgruppe som fikk innvilget AAP i januar 2018 (makstid tre år) med en tilnærmet lik kontrollgruppe som fikk innvilget AAP i desember 2017 (makstid fire år). 

Mottakere som kan motta AAP i inntil tre år er mer i arbeid etter at treårsgrensen passeres sammenlignet med gruppen med fire års makstid. Samtidig har en langt større andel av gruppen med makstid på tre år fått innvilget uføretrygd, og det er færre som fortsatt mottar AAP. Dette tolker vi som at reduksjonen i makstiden på AAP har ført til raskere avklaring til både arbeid og uføretrygd.  

Forskjellene i arbeidsdeltakelsen mellom intervensjons- og kontrollgruppen er spesielt stor for mottakere 30-49 år som ikke kommer fra sykepenger. Effekten på overgang til uføretrygd er størst for unge mottakere 18-29 år. Til tross for at flere unge blir raskere avklart til uføretrygd, tyder funnene på at arbeidsdeltakelsen blant unge trolig også har økt. 

Det har over lengre tid vært et mål for NAV å følge opp AAP-mottakere tettere. I en deskriptiv del av analysen har vi undersøkt hvor mye AAP-mottakere er i aktivitet i årene 2015-2020. Det er en tendens til litt mer aktivitet senere i perioden. Det ser også ut til at tiltak i større grad benyttes tidligere i AAP-løpet. Samtidig ser vi en tydelig økning i andelen mottakere som svarer at sykdom forhindrer de fra å delta på planlagt aktivitet. NAV bør følge med denne utviklingen, og se dette i sammenheng med fullføring og deltagelse på tiltak som er tildelt. 

Kortere makstid på AAP ga flere i arbeid og raskere uføretrygd (pdf)

Abstract 

On January 1st, 2018, the duration restriction on work assessment allowance (AAP) was reduced from four to three years. We investigate effects on labor supply, activity of AAP recipients, and receipt of AAP and disability insurance (DI). Our research design compares a treatment group awarded AAP in January 2018 (up to three years duration) with a control group awarded AAP in December 2017 (up to four years duration). 

Labor supply is higher among recipients who can claim AAP for up to three years compared to those with four years of duration. A larger fraction has been awarded DI benefits four years after being awarded AAP, and fewer recipients are still receiving AAP benefits. We interpret our findings as more rapid screening for work and DI.  

Our estimated effect of reduced duration on labor supply is highest among recipients aged 30-49 who were not receiving sickness benefits prior to AAP. The effect on DI is largest among young recipients aged 18-29. Despite this fact, we find weak evidence of increased labor supply among young recipients. 

In a separate descriptive analysis, we have examined the activity level of AAP recipients between 2015-2020. The proportion of recipients in activities is weakly increasing during the period. Furthermore, labor market measures appear to be allocated earlier in the AAP process rather than later. At the same time, we observe a significant increase in the proportion of recipients who respond that illness prevents them from participating in planned activities. NAV should pay attention to this development in relation to participation and completion of measures that have been allocated.