Av Eirik Lamøy og Andreas Myhre

Nav mottar av og til spørsmål om hva som er samfunnsgevinsten av at en person unngår uføretrygd. Ettersom det er strenge helsemessige vilkår for å få innvilget uføretrygd, er det for de fleste vanskelig å se for seg noe realistisk alternativ. Samtidig vet vi at det ikke bare er helse som påvirker hvor mange som blir uføretrygdet. Forhold på arbeidsmarkedet spiller også inn. Flere studier viser videre at oppfølging og arbeidsrettede tiltak kan føre til at flere som står utenfor kommer i arbeid. Målet med denne analysen er å anslå de samfunnsøkonomiske gevinstene av at mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) kommer i arbeid, fremfor å falle varig ut av arbeidslivet og motta uføretrygd. Ettersom slike beregninger ligger til grunn for prioriteringer i arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken, vil dette være nyttig kunnskap når det skal vurderes hvor mye som skal investeres i oppfølging og tiltak fra Nav. 

For å anslå effekten av at AAP-mottakere kommer i arbeid, benytter vi forskjell-i-forskjell-metoden til å sammenlikne AAP-mottakere med overgang til arbeid med mottakere som har overgang til uføretrygd. På grunn av at mottakere med overgang til arbeid vil ha bedre helse og arbeidsevne, vil anslaget vårt overvurdere effekten av at AAP-mottakere kommer i arbeid istedenfor å motta uføretrygd. Anslaget vårt bør derfor forstås som en øvre grense av den sanne effekten. Samfunnsgevinsten anslår vi med standard prinsipper for samfunnsøkonomisk analyse, der vi beregner de prissatte gevinstene av arbeid fremfor uføretrygd frem til personene vil nå pensjonsalder. 

Vi beregner en øvre samfunnsgevinst av at en AAP-mottaker kommer i arbeid, fremfor å motta uføretrygd, på i gjennomsnitt 4,7 millioner kroner per person. Samfunnsgevinsten er størst for unge mottakere, siden de har potensielt flere år igjen i arbeidslivet enn eldre. Blant mottakere 20-29 år beregner vi en øvre samfunnsgevinst på i gjennomsnitt 6,4 millioner kroner per person. Anslagene må tolkes med varsomhet, da slike beregninger alltid vil være forbundet med betydelig usikkerhet. 

Mulig samfunnsgevinst av arbeid fremfor uføretrygd (pdf)

 

English summary

Nav is occasionally being asked about the cost of an individual receiving disability insurance. For most individuals, there is no realistic alternative to disability insurance as recipients are subject to strict qualifying criteria. At the same time, research shows that there are other factors such as labor market conditions affecting the number of disability insurance recipients. Several studies also show that different types of employment assistance can be effective in assisting individuals who are at risk of dropping out of the labor market to return to work. In this article, we evaluate economic gains of AAP-beneficiaries returning to work instead of being allowed disability insurance. Because such calculations are the basis for priorities in labor market and welfare policy, our calculations will serve as useful knowledge in terms of being able to evaluate how much should be invested in employment assistance and labor market measures from Nav. 

To estimate effects of AAP-beneficiaries returning to work, we use a difference-in-differences model to compare beneficiaries who return to work with those who are allowed disability insurance. Because those who return to work are healthier and more able to work on average, it is likely that we overestimate the effect of AAP-beneficiaries returning to work. Our calculations should therefore be interpreted as an upper bound. To evaluate total economic gains, we calculate economic gains of employment versus disability insurance until individuals will reach retirement age. 

We estimate an upper bound on the economic gain of returning to work instead of being allowed disability insurance of 4,7 million NOK for the average individual on AAP. The potential gains are largest among young beneficiaries. For beneficiaries aged 20-29 years, we estimate an upper bound of 6,4 million NOK on average. We emphasize that the usual caveats to economic evaluations also apply to this study. In particular, there is considerable uncertainty about future earnings of beneficiaries. It is also difficult to appraise certain aspects such as health and well-being.