Av Jon Petter Nossen

«Friskmelding til arbeidsformidling» er en ordning rettet mot sykmeldte som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å utføre arbeidet sitt, men som ellers er arbeidsføre. De må derfor omstille seg fra rollen som sykepengemottaker til å bli aktiv arbeidssøker, og kan da få rett til sykepenger i ytterligere tolv uker. Om lag 3 300 personer omfattes årlig av ordningen.

Artikkelen tar utgangspunkt i personer som startet en sykepengeperiode i 2015–2018 og ble friskmeldt til arbeidsformidling. Vi analyserer hvordan ordningen benyttes, hvem deltakerne er, og hvordan det går med dem i etterkant. Deltakerne er yngre enn sykepengemottakere generelt, de er i større grad menn og innvandrere, og arbeider oftere i privat sektor. Halvparten har en psykisk diagnose som grunnlag for sykmeldingen. På hvilket tidspunkt i sykepengeperioden de blir friskmeldt til arbeidsformidling varierer mye, men det vanligste er etter å ha mottatt sykepenger i omkring fire måneder.

En inndeling i ulike typer forløp viser at det vanligste er å få ny jobb innen tolv måneder fra start på sykepenger, og dernest ett til to og et halvt år etter. Begge disse gruppene oppnår i stor grad en stabil arbeidstilknytning. Andre har en lengre periode som arbeidssøker, men også blant disse kommer mange etter hvert i ny jobb. Omkring én av ti blir etter 1–2 års tid vurdert til å ha nedsatt arbeidsevne, og like mange blir det senere.

Etter fem år er to av tre deltakere i ny jobb. De fleste av disse er ikke lenger registrert hos Nav, men 9 prosent er tilbake på sykepenger og 3 prosent er delvis ledige. Andelen av deltakerne som kommer raskt i jobb er høyere blant kvinner, unge, norskfødte og personer med psykiske diagnoser, mens en høyere andel innvandrere blir langvarige arbeidssøkere eller utvandrer.

Friskmeldt til arbeidsformidling: Hvordan benyttes ordningen og hvor mange kommer raskt i jobb? (Nettversjon) (DOI)

"Fit for new work" is a scheme aimed at people on sick leave who for health reasons are unable to perform their work, but who are still able to perform other work. They must therefore adjust from the role of a sickness benefit recipient to becoming an active job seeker and may then be entitled to sickness benefit for an additional twelve weeks. Approximately 3,300 people are covered by the scheme annually.

The study uses register information on people who started a period of sickness benefit in 2015–2018 which led to their participation in the scheme. We analyse how the scheme is used, who the participants are, and how they fare afterwards. The participants are younger than sickness benefit recipients in general, they are more likely to be men and immigrants, and they work more often in the private sector. Half are registered with a mental diagnosis as the reason for their sick leave. How early in the sickness benefit period they start participation in the scheme varies greatly, but it is most common after about four months.

A breakdown into different types of trajectories shows that the most common is to get a new job within twelve months after starting on sickness benefit, and the second most common is to do so one to two and a half years after. Both these groups achieve a largely stable job attachment. Others are job seekers for a longer period, but even among these, many eventually find a new job. Approximately one in ten is after 1-2 years assessed to have reduced work capacity, and a similar number will be so later.

After five years, two out of three participants have new jobs. Most are no longer registered with Nav, but 9 percent are back on sickness benefit and 3 percent are partially unemployed. The proportion of participants who find new work quickly is higher among women, young people, non-immigrants, and people with mental health diagnoses, while a higher proportion of immigrants become long-term job seekers or emigrate.