Det legemeldte sykefraværet i Buskerud falt fra 6,4 prosent i 1. kvartal 2024 til 6,3 prosent i 1. kvartal 2025.

Det var diagnosegruppen allment og uspesifisert som sto for den største nedgangen i sykefraværet i Buskerud. Enkeltdiagnosen slapphet/tretthet, som inkluderer utmattelse etter virusinfeksjon, har steget etter pandemien.  I 4. kvartal 2024 var det for første gang siden pandemien en reduksjon i sykefravær med denne diagnosen i Buskerud, og denne nedgangen fortsatte i 1. kvartal 2025. Nivået er fortsatt omtrent dobbelt så høyt som før pandemien.

Det er videre litt færre sykemeldte med psykiske lidelser i 1. kvartal 2025 enn i samme kvartal året før, og flere av sykefraværene var graderte. I denne diagnosegruppen var det flest tapte dagsverk innen enkeltdiagnosene «Psykisk ubalanse situasjonsbetinget», «Psykiske symptomer/plager IKA» og «Depressiv lidelse» og disse utgjør nå til sammen 69 prosent av gruppen psykiske lidelser. Tilsvarende for sykdommer i nervesystemet utgjorde enkeltdiagnosene «Hodepine» og «Migrene» 37 prosent av diagnosegruppen.

Det legemeldte sykefraværet økte for sykdommer i luftveiene, men gikk ned i alle andre diagnosegrupper med unntak av svangerskapssykdommer. Nedgangen i tapte dagsverk i de største diagnosegruppene tilsvarte omtrent økningen i luftveissykdommer.

Tapte dagsverk og diagnosegrupper

Det legemeldte sykefraværet i 1. kvartal representerte 436 185 tapte dagsverk i Buskerud. Det var innen diagnosegruppene muskel-/skjelettlidelser (32,6%), psykiske lidelser (24,6%), sykdommer i luftveiene (10,6%), andre lidelser (7,2%) og allment og uspesifisert (7,2%) vi så den største andelen tapte dagsverk.

Innen diagnosegruppene andre lidelser, sykdommer i nervesystemet, allment og uspesifisert og psykiske lidelser gikk andelen tapte dagsverk i 4. kvartal ned med henholdsvis 8,9 prosent, 8,5 prosent, 6,5 prosent og 2,8 prosent sammenlignet med samme kvartal året før.  Andelen tapte dagsverk innen diagnosegruppene hjerte- og karsykdommer og sykdom i fordøyelsesorganene forble uendret, mens andelen innen de øvrige diagnosegruppene økte.  Diagnosegruppene med størst økning i andelen tapte dagsverk var sykdommer i luftveiene (24,7%) og svangerskapssykdommer (5,0%).

Geografiske forskjeller

Det er store forskjeller i sykefraværet mellom de ulike kommunene i Buskerud. Det høyeste sykefraværet hadde Flå med 7,5 prosent, etterfulgt av Modum, Øvre Eiker og Drammen, alle med 6,8 prosent. Kommunene med det laveste sykefraværet var Nore og Uvdal med 4,7 prosent, Rollag med 4,8 prosent og Kongsberg med 4,9 prosent.

Størst nedgang for de mellom 40 og 49 år

Sykefraværet var i 1. kvartal høyest for aldersgruppene 40-49 år og 60-69 år, begge med 6,8 prosent.

I aldersgruppen 40-49 år var nedgangen på 4,1 prosent, i aldersgruppen 60-69 år var nedgangen på 1,3 prosent og i aldersgruppen 50-59 år var nedgangen i sykefraværet på 0,8 prosent, sammenlignet med 1.kvartal 2024. I aldersgruppen 16-19 år var det en økning på 3,2 prosent, i aldersgruppen 20-29 år var økningen på 0,5 prosent og i aldersgruppen 30-39 år var økningen på 0,4 prosent.

Sykefraværet for kvinner var på 8,1 prosent. Menn hadde et sykefravær på 4,8 prosent. Sammenlignet med samme periode i fjor var det en nedgang i sykefraværet for både kvinner (-0,4%) og menn (-2,1%). En del av forskjellen mellom kvinner og menn kan forklares med svangerskapsrelaterte sykdommer, og at det er flere kvinner som jobber i næringer med høyt sykefravær, særlig innen helse- og omsorg og undervisningssektoren.

Av de som var sykmeldte i Buskerud hadde 25 prosent en gradert sykmelding. Det er en liten nedgang sammenlignet med 1. kvartal 2024. Det var flere kvinner enn menn som hadde en gradert sykmelding.

Næringer

Næringen med det høyeste sykefraværet var helse- og sosialtjenester, der sykefraværet var på 9,0 prosent. Deretter fulgte transport og lagring, med et sykefravær på 7,8 prosent og forretningsmessig tjenesteyting med et sykefravær på 7,1 prosent. Sammenlignet med 1. kvartal 2024 var det næringene jordbruk, skogbruk og fiske (-37,5%), bergverksdrift og utvinning (-21,4%), finansierings- og forsikringsvirksomhet (-17,7%), elektrisitet, vann og renovasjon (-13,2%) og industrien (-8,9%) som hadde den største nedgangen i sykefraværet. Sammenlignet med 1. kvartal 2024 var det 8 næringer som hadde en økning i sykefraværet, den største økningen var innen private tjenester (+14,0%), informasjon og kommunikasjon (+9,2%) og omsetning og drift av fast eiendom (+7,6%).

Kontakt:

Kommunikasjonsrådgiver Elin Wiesener // mobil 970 92 302 // elin.wiesener@nav.no

Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Laland Ekeli // 922 24 892// Fredrik.Laland.Ekeli@nav.no