Totalt i 2024 utbetalte Nav rundt 32 milliarder kroner til personer bosatt i Buskerud. 45 prosent av alle i Buskerud har mottatt en ytelse fra Nav minst én gang i løpet av året. På landsbasis ble det utbetalt over 622 milliarder kroner.
I Buskerud utgjorde alderspensjon 51 prosent av beløpet. For niende året på rad presenterer vi statistikk over statlige utbetalinger fra Nav til personer bosatt i Buskerud. Statistikken er brutt ned på kommunenivå, og må sees i sammenheng med demografien og lønnsnivået i hver enkelt kommune.
Økende arbeidsledighet i 2024 bidro til at utbetalingene til dagpenger økte med 37 prosent sammenlignet med 2023. Samtidig økte utbetalingene til sykepenger med 9 prosent, som følge av at det legemeldte sykefraværet økte med 1 prosent i 2024. Videre økte utbetalinger til arbeidsavklaringspenger (AAP) med 20 prosent.
Utbetalingene til uføretrygd økte med 7 prosent og alderspensjon økte med 6 prosent. Samtidig er utbetalinger til kontantstøtte redusert med 4 prosent.
Årsaken til økningen i utbetalingene på AAP i 2024 er et vedvarende høyt sykefravær, som har medført at flere har startet å motta AAP etter å ha vært sykemeldt. I 2024 hadde Buskerud det høyeste antallet nye mottakere av AAP siden ordningen ble innført i 2010.
Dagpengeutbetalingene økte med 37 prosent til 687 millioner kroner. – Året i forveien var det en reduksjon i utbetalingene av dagpenger på grunn av et stramt arbeidsmarked. I 2024 var arbeidsmarkedet mer balansert. Den forholdsvis sterke veksten i 2024 forklares dermed mer av at nivået var lavere i 2023, enn at nivået i 2024 var spesielt høyt, sier Deila.
117 200 kroner per innbygger
I gjennomsnitt mottok hver innbygger i Buskerud 117 200 kroner i løpet av 2024, en økning på 8600 kroner og 9 prosent fra 2022. Gjennomsnittet per innbygger var lavest i Hemsedal, med 95 700 kroner. Innbyggerne i Rollag mottok mest med 1360600 kroner i gjennomsnitt per innbygger.
– Arbeidsmarked og alderssammensetning er de viktigste faktorene som forklarer variasjonene i utbetalingene, sier Deila, og legger til at velferd koster mye per innbygger.
– Det viser hvor viktig det er å gjøre det vi kan for å få flere i arbeid og få kostnaden ned, sier Deila.
Flere i arbeid
Det vil i fremtiden bli økte utgifter til blant annet alderspensjon.
– Høy yrkesdeltagelse er det viktigste for å sikre norsk økonomi og velferdssamfunnet fremover. Det er spesielt viktig å få ned utgiftene knyttet til arbeidsledighet og sykdom. Med dagens situasjon, der andelen personer som mottar AAP eller uføretrygd øker, må vi fortsette å jobbe for å få flest mulig som står utenfor arbeidslivet i jobb, sier Deila
