– En av Navs viktigste oppgaver er å bidra til at folk kommer i jobb. Jeg er veldig glad for at vi nå har fått et verktøy som måler hvor godt vi lykkes på dette området. Det gir oss verdifull innsikt i eget arbeid som vi skal vi bruke til å forbedre oss, sier Kristin Røymo, regiondirektør i Nav Troms og Finnmark. 

Den nye arbeidsindikatoren måler Navs bidrag til hvorvidt folk kommer ut i jobb. Den tar utgangspunkt i personene som får arbeidsrettet oppfølging fra Nav i en gitt måned, og hvor mange av disse som er i jobb tre måneder senere.

Indikatoren beregner et statistisk forventet resultatet basert på kjennetegn ved personene som får oppfølging fra Nav, og forholdene på arbeidsmarkedet.

Forskjellen mellom det statistisk forventede resultatet, og det faktiske resultatet, viser om Nav har bidratt til å få flere eller færre ut i jobb enn forventet.

Den statistiske forventningen er basert på hvordan det har gått med personer som tidligere har hatt arbeidsrettet oppfølging i Nav - i perioden fra 2017 og fram til nå. Indikatoren måler altså bidraget til Nav sammenlignet med hva Nav tidligere har fått til.

 

Positiv utvikling i Troms og Finnmark

I september 2024 var det 11 458 personer som fikk arbeidsrettet oppfølging i regionen som omfattes av Nav Troms og Finnmark. Tre måneder senere, altså i desember - var 22,2 prosent av disse i jobb minst 19 timer i uka. Dette er det den statistiske forventningen skulle tilsi.

Sammenlignet med samme tidspunkt ett år tidligere, har utviklingen vært positiv. I september 2023 var det 1,0 prosentpoeng færre enn forventet som var kommet i jobb tre måneder senere. Det betyr at det var en bedring i arbeidsindikatoren på 5,1 prosent fra september 2023 til september 2024. (Målt ved en indeks, se forklaring under).

 

Prioriterte målgrupper

Indikatoren kan deles opp etter Navs prioriterte målgrupper. Det er unge under 30 år som omfattes av Ungdomsgarantien, innvandrere fra landgruppe 3, langtidsarbeidssøkere og personer som trenger veiledning/har nedsatt arbeidsevne.

• Innvandrere fra landgruppe 3: I denne målgruppen var det 2 185 personer. Av disse var 30 prosent i jobb tre måneder senere, som er 3,8 prosentpoeng flere i jobb enn statistisk forventet i perioden. Det betyr at 83 flere personer enn statistisk forventet kom i jobb.

• Unge under 30 år som omfattes av Ungdomsgarantien: I denne gruppen var det 0,5 prosentpoeng færre kommet i jobb - enn statistisk forventet i perioden. 

• Personer som har vært arbeidsledige i minst ett år – langtidsarbeidssøkere: I denne gruppen var resultatene som statistisk forventet.  

• Personer i gruppen Trenger veiledning/har nedsatt arbeidsevne: De fleste i denne gruppen har nedsatt arbeidsevne, mens noen ikke har det, men får ekstra oppfølging av andre grunner. Blant disse var 1,1 prosentpoeng færre kommet i jobb enn statistisk forventet.

 

– Vi ser en positiv utvikling i alle de prioriterte gruppene, unntatt gruppen langtidsarbeidssøkere. Best utvikling ser vi for innvandrere fra landgruppe 3 som har et resultat som er over det vi statistisk sett forventet. Sammenlignet med landet er vi på topp i denne gruppen, og Troms og Finnmark er også fylket som har størst forbedring i resultatene siste år, fortsetter Røymo.

Ukrainere inngår i gruppen med innvandrere fra landgruppe 3.
 

Indikatoren måler ikke overgang til utdanning, noe som er et vel så viktig mål som økt arbeidsdeltagelse. Resultater for ungdomsgarantien kan derfor ikke vurderes kun ved å se på arbeidsindikatoren, spesielt når vi måler andel i jobb allerede etter tre måneder. Dette fordi det ikke er tilstrekkelig tid til å fange opp de mulige langsiktige, positive effektene av utdanning og opplæring for deltakernes mulighet for å komme i arbeid.
 

– Vi vet at PREPP-prosjektet – et samarbeid mellom Nav og fylkeskommunene, gir en høy overgang til arbeid. Vi samarbeider tett med arbeidsgiverne, og deltakerne får kvalifisering og språkopplæring på arbeidsplassen. Jobbmesser har også en god verdi der potensielle arbeidstakere og arbeidsgivere finner hverandre. Vi jobber også målrettet med kvalifisering til bransjer med stort udekket arbeidskraftbehov, sier Røymo.

 

Sier ikke noe om årsaker

Det vil alltid være en viss usikkerhet i arbeidsindikatorens tall, fordi ingen modell kan ta høyde for absolutt alle faktorer som påvirker hvorvidt en person kommer i jobb. Usikkerheten i tallene vil være betydelig større for små Nav-kontor, enn for store.

Indikatoren gir heller ikke informasjon om årsakene til at resultatene er som de er - og for eksempel forskjellen mellom fylker eller Nav-kontor.

– Resultatene på Nav-kontor-nivå må tolkes med varsomhet. De kan svinge mye fra måned til måned. Det viktige blir å se på utviklingen over tid, og om vi beveger oss i riktig retning, avslutter Røymo.