Det legemeldte sykefraværet i Rogaland var på 4,8 prosent i andre kvartal, og utgjorde 622 223 tapte dagsverk. Det er en nedgang på 5,6 prosent fra i fjor. Snittet for landet var på 5,6 prosent. Rogaland hadde det laveste sykefraværet i landet sammen med Oslo. 

– Grunnen til at Rogaland har et lavere sykefravær henger blant annet sammen med næringsstruktur og demografi. I Rogaland er det spesielt lavt sykefravær innen olje- og gassbransjen, og dette bidrar til at sykefraværet er lavere enn snittet for landet, sier Haftorsen. 

Næringsgruppen med høyest sykefravær var helse- og sosialtjenester med et legemeldt sykefravær på 7,6 prosent. Lavest var det innen bergverksdrift og utvinning med 3,0 prosent. 

Fortsatt nedgang i psykiske lidelser 

Muskel- og skjelettlidelser utgjorde 31,8 prosent av de tapte dagsverkene, etterfulgt av psykiske lidelser med 26,7 prosent. Sammenliknet med samme kvartal i fjor var det størst nedgang i antall tapte dagsverk som skyldtes psykiske lidelser. Innen psykiske lidelser var det en nedgang på 10,1 prosent i tapte dagsverk sammenliknet med i fjor, og det var kun sykdommer i nervesystemet som hadde en større prosentvis nedgang med 11,2 prosent. 

– Det er positivt at det er nedgang i psykiske lidelser. Særlig er nedgangen stor for legemeldt sykefravær grunnet diagnosen depressiv lidelse. Samtidig er det viktig å poengtere at det legemeldte sykefraværet innen psykiske lidelser fortsatt er på et høyt nivå, sier Haftorsen.   

Innen sykdommer i nervesystemet utgjør migrene en stadig større andel av det legemeldte sykefraværet. Til tross for den totale nedgangen i diagnosegruppen, økte sykefravær grunnet migrene med 974 tapte dagsverk. Dette er en utvikling vi har sett over tid, og migrene utgjør nå 28 prosent av sykefravær grunnet sykdommer i nervesystemet. I fjor var andelen på 22 prosent. 

Økning i gradert sykefravær 

Sykefraværstilfellene varte i snitt 42 dager i Rogaland. Til sammenlikning var varigheten på 46,1 dager på landsbasis. Psykiske lidelser har lengst gjennomsnittlig varighet på 68,9 dager, etterfulgt av svangerskapssykdommer med 68,5 dager. 

Av det legemeldte sykefraværet i Rogaland var 26,4 prosent gradert, som er en økning på 1,1 prosentpoeng fra året før. Dette er lavere enn landet ellers, hvor 29,1 prosent av sykefraværet var gradert. Høyest andel gradert er det innen svangerskapssykdommer og psykiske lidelser, med en andel på henholdsvis 46,6 og 39,9 prosent. 

– At det er høyest andel graderte sykemeldinger for svangerskapssykdommer og psykiske lidelser er positivt, fordi disse fraværsårsakene ofte gir langvarig sykefravær, sier Haftorsen. 

Høyere sykefravær blant innvandrere 

Det legemeldte sykefraværet blant innvandrerbefolkningen var på 5,0 prosent i Rogaland, og var på et høyere nivå enn blant ikke-innvandrere, hvor sykefraværsprosenten var på 4,8 prosent. Etter fødeland var sykefraværet høyest blant personer fra østeuropeiske EU-land, med et legemeldt sykefravær på 5,8 prosent. Innen samtlige landgrupper var det nedgang sammenliknet med i fjor. 

Høyest sykefravær blant kvinner 

Sykefraværet var høyest blant kvinner med en sykefraværsprosent på 6,7 prosent. For menn var andelen på 3,4 prosent. Fordelt etter alder og kjønn var det høyest sykefravær blant kvinner i aldersgruppene 30-34 og 25-29 år, med en sykefraværsprosent på henholdsvis 8,7 og 7,4 prosent. 

Kommunale forskjeller 

Lavest legemeldt sykefravær var det i Hjelmeland (4,1 prosent), Sokndal (4,4 prosent) og Vindafjord (4,5 prosent). Høyest sykefraværsprosent hadde Utsira (7,6 prosent), Kvitsøy (6,7 prosent) og Bokn (5,8 prosent). Blant de mest befolkningsrike kommunene hadde Karmøy 5,3 prosent, Haugesund 5,1 prosent, Sandnes 4,9 prosent og Stavanger 4,5 prosent.