Andelen AAP-mottakere i Rogaland tilsvarte 4,4 prosent av befolkningen, som er 0,1 prosentpoeng høyere sammenliknet med samme kvartal i fjor. Det er under gjennomsnittet for landet som var på 4,7 prosent.

—  Det er positivt at andelen som mottar AAP i Rogaland er lavere enn landsgjennomsnittet. Samtidig er det viktig å fortsette innsatsen for å hjelpe flere i arbeid. Arbeidskraftbehovet i fylket er stort, og mange som i dag står utenfor arbeidslivet har ressurser og kompetanse som det er behov for, sier direktør i Nav Rogaland, Merethe P. Haftorsen.

Det var flest kvinner som mottok AAP, og de utgjorde 61 prosent av mottakerne.

Sammenliknet med samme periode i 2025 økte antallet med AAP med 174 personer. For kvinner økte antallet med 142 personer.

Svak nedgang blant unge mottakere

I tredje kvartal i 2026 var det 2 887 unge mellom 18 og 29 år som mottok AAP i Rogaland. Det er 19 færre personer sammenliknet med året før, tilsvarende en nedgang på 0,6 prosent.

Andelen var på 3,8 prosent av befolkningen, som er på samme nivå som for landet, og en nedgang på 0,1 prosentpoeng sammenliknet samme periode året før.

Flest har psykiske lidelser

Psykiske lidelser utgjorde den største diagnosegruppen med 44,7 prosent av mottakerne av AAP (18-67år). Muskel- og skjelettlidelser var fremdeles den nest største diagnosegruppen med 26,5 prosent, etterfulgt av allment på 7,8 prosent.

Blant mottakerne mellom 18 til 29 år var andelen med psykiske lidelser den største diagnosegruppen med 72,9 prosent, etterfulgt av allment med 7,3 prosent.

Variasjoner i kommunene

Kvitsøy (6,2 prosent), Strand (5,0 prosent) og Haugesund, Sandnes og Tysvær, alle med 4,9 prosent, hadde høyest andel AAP-mottakere. Lavest andel hadde Utsira (1,5 prosent), Hjelmeland (1,7 prosent) og Lund (2,9 prosent).

Fakta

Om arbeidsavklaringspenger

AAP sikrer inntekten i perioder en person har behov for hjelp fra Nav på grunn av sykdom eller skade.

Som hovedregel må arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 prosent for å ha rett på arbeidsavklaringspenger

Målet er at den enkelte sammen med Nav avklarer mulighetene for å beholde eller komme i arbeid. Personen bidrar til å nå det målet ved å for eksempel prøve ut ulike behandlinger, jobbsituasjoner eller tilegne seg ny kompetanse.