Det legemeldte sykefraværet utgjorde 5,0 prosent av avtalte dagsverk i andre kvartal 2026, og har økt med 0,2 prosentpoeng fra samme kvartal i 2025. Kun Oslo hadde lavere sykefravær med 4,8 prosent. Snittet for landet var på 5,7 prosent.

Totalt gikk det tapt 649 064 dagsverk til legemeldt sykefravær i Rogaland. Det er en økning på 26 841 tapte dagsverk, eller 4,3 prosent sammenliknet med året før. Antall tilfeller økte på sin side med kun 0,4 prosent.

– Økningen i sykefraværet skyldes hovedsakelig lengre fravær sammenliknet med i fjor, sier direktør i Nav Rogaland, Merethe P. Haftorsen.

Den gjennomsnittlige varigheten økte fra 40,9 dager i fjor til 43,8 dager i Rogaland. På landsbasis var den gjennomsnittlige varigheten på 46,7 dager.

Høyest sykefravær blant kvinner mellom 30 og 34 år

Totalt var det i Rogaland 26 841 flere tapte dagsverk, hvor 24 132 var blant kvinner. Tapte dagsverk økte med 6,3 prosent for kvinner, mens økningen var på 1,1 prosent for menn.

Sammenliknet med samme kvartal i 2025 var sykefraværsprosenten uendret for menn på 3,4 prosent. For kvinner var andelen på 7,0 prosent, som er en økning på 0,3 prosentpoeng.

Kvinner mellom 30 og 34 år hadde det høyeste sykefraværet på 9,3 prosent. Det er det høyeste registrerte sykefraværet i et andre kvartal for denne gruppen. Det gjaldt også blant kvinner mellom 25 og 29 år, som hadde et sykefravær på 7,9 prosent.

– Blant kvinner mellom 25 og 34 år er svangerskap en viktig forklaring på at sykefraværet er høyere. Samtidig er det viktig å påpeke at det i dette kvartalet har vært en nedgang i svangerskapsrelatert fravær for denne gruppen, og det er fravær som skyldes psykiske lidelser som driver utviklingen, sier Haftorsen.

Økning i psykiske lidelser

Diagnosegruppene med flest tapte dagsverk var muskel- og skjelettlidelser med 31,3 prosent og psykiske lidelser med 28,7 prosent. Psykiske lidelser økte mest med 20 172 flere tapte dagsverk, tilsvarende en økning på 12,1 prosent.

De tre største enkeldiagnosene (psykisk ubalanse, depressiv lidelse og psykiske symptomer og plager) er innen hovedgruppen psykiske lidelser, og sto for over halvparten av den samlede økningen i tapte dagsverk. De samme enkeltdiagnosene økte også mest i antall tilfeller, etterfulgt av migrene.

– De siste årene har vi sett en særlig vekst innen legemeldt sykefravær knyttet til migrene og psykiske plager. Siden 2019, før pandemien, har antall tapte dagsverk mer enn doblet seg for migrene, psykisk ubalanse og psykiske symptomer og plager, sier Haftorsen.
 

Rekordhøy andel med gradert sykefravær

Av det legemeldte sykefraværet var 28,6 prosent gradert. Det er den høyeste andelen med gradert som er målt i andre kvartal. Høyest andel gradert var det innen svangerskapssykdommer og psykiske lidelser, med en andel på henholdsvis 48,7 prosent og 43,3 prosent. Også her økte andelen med gradert sykefravær.

– Økning i andel med gradert sykefravær er en positiv utvikling vi har sett over tid. Det er gledelig at vi ser samme utvikling for fravær knyttet til svangerskap og psykiske lidelser, der fraværene ofte er langvarige, sier Haftorsen.  

Kreft er den diagnosegruppen med lengst gjennomsnittlig varighet på 134,6 dager, etterfulgt av svangerskapssykdommer med 72,1 dager og psykiske lidelser med 71,4 dager. Sykdommer i luftveiene hadde kortest varighet med en gjennomsnittlig varighet på 9 dager.
 

Høyest sykefravær innen helse- og sosialtjenester

Helse- og sosialtjenester var næringsgruppen som hadde den høyeste sykefraværsprosenten med en andel tapte dagsverk på 8,0 prosent. Totalt gikk det tapt 190 828 tapte dagsverk innen helse- og sosialtjenester, noe som utgjorde 29 prosent av alle tapte dagsverk i Rogaland.

Lavest var det innen jordbruk, skogbruk og fiske med 3,1 prosent. Bergverksdrift og utvinning, som er den næringsgruppen som sysselsetter nest flest personer i Rogaland, hadde en sykefraværsprosent på 3,2 prosent.
 

Kommunevise forskjeller

Høyest legemeldt sykefravær var det i Lund (6,7 prosent), Bokn (6,7 prosent), Utsira (6,3 prosent) og Tysvær (5,9 prosent).  Lavest legemeldt sykefravær var det i Vindafjord (4,3 prosent), Kvitsøy (3,9 prosent) og Hjelmeland (3,8 prosent). Blant de mest befolkningsrike kommunene hadde Stavanger lavest legemeldt sykefravær med 4,7 prosent.