— I årets første kvartal har det legemeldte sykefraværet på grunn av luftveisinfeksjoner vært høyt, og skyldes at mange har vært sykemeldte med influensa og akutt øvre luftveisinfeksjon. Likevel ser vi en nedgang i sykefraværet, blant annet fordi det har vært en reduksjon i tapte dagsverk som skyldes psykiske lidelser, sier direktør i Nav Rogaland, Merethe P. Haftorsen.
Det legemeldte sykefraværet i årets første kvartal var på 5,3 prosent, noe som er en svak nedgang sammenliknet med samme periode i fjor. Snittet for landet var på 6,1 prosent, og kun Oslo hadde lavere sykefraværsprosent. Totalt var det 725 102 tapte dagsverk i Rogaland i første kvartal 2025.
Det var høyest sykefravær innen kommunal sektor, med en sykefraværsprosent på 7,4 prosent. Statlig forvaltning hadde 5,7 prosent, mens privat og offentlig næringsvirksomhet hadde 4,7 prosent. Blant næringsgruppene hadde helse- og sosialtjenester høyest andel tapte dagsverk med 8,1 prosent.
Nedgang i psykiske lidelser
Muskel- og skjelettlidelser utgjorde 30 prosent av de tapte dagsverkene, etterfulgt av psykiske lidelser med 24,4 prosent. Sykdommer i luftveiene utgjorde 10,9 prosent av de tapte dagsverkene. Totalt var det 25 880 flere tapte dagsverk grunnet sykdommer i luftveiene sammenliknet med samme kvartal i fjor.
– Den sterke økningen henger sammen med at betydelig flere hadde legemeldt sykefravær som skyldtes influensa eller akutt øvre luftveisinfeksjon, sier Haftorsen.
Det legemeldte sykefraværet som skyldes psykiske lidelser har økt de siste årene, men sank sammenliknet med samme kvartal i fjor.
– Den er positivt at det har vært en nedgang i sykefraværet på grunn av psykiske lidelser. Samtidig er det viktig å påpeke at psykiske lidelser fortsatt preger diagnosebildet med et høyt antall både sykemeldte og sykefraværstilfeller, og er en trend som har bekymret oss, sier Haftorsen.
Kortere sykefravær i Rogaland
Sykefraværstilfellene varte i snitt i 32,1 dager i Rogaland. Til sammenlikning var varigheten på 36,2 på landsbasis. Psykiske lidelser har lengst gjennomsnittlig varighet på 72,9 dager, etterfulgt av svangerskapssykdommer (57,4 dager) og muskel- og skjelettlidelser (48,3). Sykdommer i luftveiene har kortest med 8 dager.
Av det legemeldte sykefraværet i Rogaland var 22,6 prosent gradert. Dette er lavere enn landet ellers, hvor 25,6 prosent av sykefraværet var gradert. Høyest andel gradert er det innen svangerskapssykdommer og psykiske lidelser, med en andel på henholdsvis 48,1 og 41,5 prosent.
– Det er positivt at det er høy andel graderte sykemeldinger for svangerskapssykdommer og psykiske lidelser, sett i lys av at her er det ofte langvarige sykemeldinger, sier Haftorsen.
Høyere sykefravær blant innvandrere
Det legemeldte sykefraværet blant innvandrerbefolkningen var på 5,8 prosent, og var på et høyere nivå enn blant ikke-innvandrere, hvor sykefraværsprosenten var på 5,2 prosent. De siste årene har sykefraværet økt blant innvandrerbefolkningen, hvor økningen har vært sterkest blant innvandrere fra Østeuropeiske EU-land.
Høyest sykefravær blant kvinner
Sykefraværet var høyest blant kvinner med en sykefraværsprosent på 7,2 prosent. For menn var andelen på 3,8 prosent. Fordelt etter alder og kjønn var det høyest sykefravær blant kvinner i aldersgruppene 30-34 og 25-29 år, med en sykefraværsprosent på henholdsvis 9,4 og 8,6 prosent.
Fordelt etter alder var det en økning i sykefraværet i aldersgruppene under 34 år i Rogaland, mens det var en nedgang i aldersgruppene over. Økningen henger blant annet sammen med økningen i luftveissykdommer.
Kommunevise variasjoner
Lavest legemeldt sykefravær var det i Hjelmeland (4,0 prosent), Sokndal (4,7 prosent) og Sauda og Bjerkreim (4,8 prosent). Høyest sykefraværsprosent hadde Utsira (6,5), Bokn (6,3) og Tysvær (6,0). Blant de mest befolkningsrike kommunene hadde Haugesund 5,8 prosent, Karmøy 5,6 prosent, Sandnes 5,5 prosent og Stavanger 5,1 prosent.
