Samtidig som tapte dagsverk sank for året, økte tapte dagsverk i 4. kvartal sammenliknet med samme periode i 2024. 

I 2025 gikk 2 679 922 dagsverk tapt til legemeldt sykefravær, som er 45 068 færre enn året før. Tapte dagsverk tilsvarer 4,9 prosent av alle avtalte dagsverk. 

Snittet for landet var på 5,5 prosent gjennom året, og Oslo var eneste fylket som hadde lavere sykefravær enn Rogaland med en sykefraværsprosent på 4,7. 

— Nedgangen i 2025 kan i hovedsak forklares av at sykefraværet sank i andre og tredje kvartal, sier direktør i Nav Rogaland, Merethe P. Haftorsen. 

Høyest sykefravær innen helse- og sosialtjenester 

I 4. kvartal 2025 gikk det tapt 718 418 dagsverk til sykefravær i Rogaland, tilsvarende 5,1 prosent. Andelen er på samme nivå som samme kvartal året før, til tross for at tapte dagsverk økte med 10 163. Snittet for landet holdt seg også uendret på 5,8 prosent. 

Det legemeldte sykefraværet var høyest innen helse- og sosialtjenester, med en sykefraværsprosent på 7,8. 

Fortsatt økning i lettere psykiske lidelser 

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser var de største diagnosegruppene i 4. kvartal, og utgjorde henholdsvis 31,8 og 26,3 prosent av det legemeldte sykefraværet. 

— Psykiske lidelser har økt gradvis de siste årene, samtidig som diagnosebildet har endret seg. Det vi ser er en økning i lettere psykiske lidelser, som utgjør en stadig større andel av diagnosegruppen. På samme tid ser vi en nedgang i tyngre lidelser, som for eksempel depressiv lidelse, sier Haftorsen. 

Diagnosene «psykisk ubalanse ubetinget» og «depresjonsfølelse» økte med 20,3 og 19 prosent. «Angstlidelse» og «depressiv lidelse» gikk på sin side ned med 10,3 og 10 prosent. 

Markant nedgang i sykdommer i luftveiene 

I 4. kvartal økte det legemeldte sykefraværet for samtlige diagnosegrupper, med unntak av sykdommer i luftveiene som gikk ned med 17,2 prosent. Til tross for den sterke nedgangen i sykdommer i luftveiene, var det likevel en økning i influensa på 52,9 prosent. 

Diagnosegruppen med størst økning var svangerskapssykdommer, med en økning i tapte dagsverk på 7,3 prosent. 

Lavere varighet og flere graderte 

Gjennomsnittlig varighet på det legemeldte sykefraværet var på 33,1 dager, som er nedgang på 0,2 dager fra samme kvartal året før. 

Diagnosegruppene med lengst gjennomsnittlig varighet var psykiske lidelser og svangerskapssykdommer med en varighet på henholdsvis 59,2 og 50,9 dager. Varigheten har sunket for begge diagnosegruppene. Disse diagnosegruppene har også høyest andel graderte, med henholdsvis 39,2 og 45,8 prosent. 

– Sykefravær relatert til psykiske lidelser og svangerskapssykdommer har lengst varighet, og det er derfor positivt at disse gruppene har høyest andel som kombinerer sykefraværet med å jobbe, sier Haftorsen. 

Totalt var andelen graderte i Rogaland på 24,3 prosent i 4. kvartal. 

Høyest sykefravær blant unge kvinner 

Det legemeldte sykefraværet var høyest i aldersgruppen 60-64 år med en sykefraværsprosent på 6,3 prosent, og lavest i aldersgruppen 16-19 år med 2,2 prosent. Sammenliknet med samme kvartal i 2024, økte sykefraværet mest blant de mellom 60-64 år, og gikk mest ned for de mellom 16-19 år. 

Fordelt på alder og kjønn var det legemeldte sykefraværet høyest for kvinner mellom 30-34 år, med en sykefraværsprosent på 8,8 prosent, og for kvinner mellom 25-29 år, med en sykefraværsprosent på 8,0 prosent. 

Kommunevise forskjeller 

Kvitsøy (7,7 prosent), Bokn (7,1 prosent) og Tysvær (5,8 prosent) var kommunene med høyest legemeldt sykefravær. Lavest sykefravær var det i Hjelmeland (3,2 prosent), Sokndal (3,8 prosent) og Vindafjord (4,4 prosent). Blant de største kommunene var sykefraværsprosenten på 5,7 prosent på Karmøy, 5,4 prosent i Haugesund, 5,1 prosent i Sandnes og 4,8 prosent i Stavanger. 

4. kvartal - sykefravær - Kvartalsstatistikk (pressemelding, klokken 08:00, torsdag 26. februar 2026)