13 840 personer mottar Arbeidsavklaringspenger (AAP) ved utgangen av tredje kvartal i år. Dette tilsvarer 4,3 prosent av befolkningen, og andelen har økt med 0,1 prosentpoeng fra 2024. 

Andelen som mottar AAP ligger likevel under gjennomsnittet for landet som er på 4,7 prosent. 

— Det er positivt at andelen AAP-mottakere i Rogaland er noe lavere enn gjennomsnittet for landet. Likevel må vi jobbe for at flest mulig kommer tilbake i arbeid. Behovet for arbeidskraft i fylket er stort, og det er viktig at vi tar i bruk ressursene som finnes hos de som står utenfor, sier Merethe P. Haftorsen. 

Flere unge mottar AAP 

Det er også flere unge under 30 år som mottar AAP i Rogaland, sammenliknet med i fjor. Ved utgangen av tredje kvartal er det 2 906 mottakere i denne aldersgruppen. Dette tilsvarer 3,9 prosent av befolkningen under 30 år, som er en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før. 

— Vi må jobbe for at unge kommer tilbake til arbeidslivet, for å hindre varig utenforskap, sier Haftorsen. 

Blant AAP-mottakerne er det en overvekt av kvinner. Ved utgangen av tredje kvartal er det 8 446 kvinner som mottar AAP, mens antallet menn er 5 394. Sammenliknet med i fjor er det også størst økning blant kvinner. For kvinner var økningen fem prosent, sammenliknet med menn der økningen var på tre prosent. 

For de under 30 år har det derimot vært en nedgang blant menn som mottar AAP. 

Størst andel med psykiske lidelser 

Psykiske lidelser utgjør den største diagnosegruppen med 44,2 prosent av mottakerne av AAP. Muskel- og skjelettlidelser er fremdeles den nest største diagnosegruppen med 27,1 prosent. Størst økning var det innen allment og uspesifisert og sykdommer i nervesystemet med en økning på henholdsvis 9,5 og 9,4 prosent. 

For AAP-mottakere mellom 18 til 29 år er andelen med psykiske lidelser på 72,7 prosent, som er den største diagnosegruppen. Deretter følger allment og uspesifisert på 7,6 prosent. 

Variasjoner i kommunene 

Haugesund, Sandnes, Tysvær og Karmøy hadde høyest andel AAP-mottakere med 4,9 prosent. Lavest andel hadde Utsira med 1,5 prosent, Hjelmeland med 2,2 prosent og Bokn med 2,5 prosent. 

Fakta 

Om arbeidsavklaringspenger 

AAP sikrer inntekten i perioder en person har behov for hjelp fra Nav på grunn av sykdom eller skade. 

Målet er at den enkelte sammen med Nav avklarer mulighetene for å beholde eller komme i arbeid. Personen bidrar til å nå det målet ved å for eksempel prøve ut ulike behandlinger, jobbsituasjoner eller tilegne seg ny kompetanse. 

Som hovedregel må arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 prosent til alle typer arbeid for å ha rett på arbeidsavklaringspenger.