Møtereferat 9. juni 2023

Sak 12/23: Godkjenning av møteinnkalling

Møteinnkalling godkjent. 

Tre saker meldt inn til sak 17/23 Eventuelt:

• Spørsmål om alarm-telefon for brukere som trenger akutt hjelp.
• Spørsmål om resepsjonsområdet på hjelpemiddelsentralen; besvares under sak 13/23.
• Informasjon til eldre om hjelpemidler; besvares under sak 16/23.

Sak 13/23: Informasjon fra NAV Hjelpemiddelsentral Vestland, Bergen

ABC-modellen – ny arbeidsflyt for saksbehandling

Orientering ved Leif Fauskanger, avdelingsleder på avdeling Rådgivning.

I april begynte vi å jobbe etter det vi kaller ABC-modellen i behandlingen av saker og søknader. Modellen skal gi raskere og mer effektiv drift, og innebærer bl.a. at saker skal innom færrest mulig ledd når de behandles. Modellen forutsetter at kommunale terapeuter som sender søknader på vegne av brukere, sender gode og komplette søknader. Vi venter med å inkludere saker som gjelder fagområdene bolig og syn i ordningen.

I den nye ordningen kan en henvisning om utprøving omgjøres til en søknad, dersom man blir enige om det under utprøvingen og nødvendige dokumentasjon og signaturer ligger ved. 
Erfaringene hittil er at endringen har effekt, selv om den innebærer omstilling og kompetansebehov hos ansatte. Vi har for tiden mindre gjenbruk enn vanlig. 

Vi har en betydelig økning i mengden produkter som kommer til lager, på grunn av både ABC-modellen og løsningen for å digital søknad. Dette medfører at vi for tiden har forsinkelser på utlevering av hjelpemidler.

Bolig

Orientering ved Leif Fauskanger, avdelingsleder på avdeling Rådgivning.

Vi har en boliggruppe med to ergoterapeuter og én byggingeniør. Disse bistår med å finne løsninger for å bo eller få pleie i hjemme. Én av disse sitter i en nasjonal boliggruppe, som bla. har gitt innspill til den nye «Bo trygt hjemme»-reformen.

I boligsaker er det viktig å tenke tverrfaglig, med kompetanse på både økonomi, helse og byggeteknikk. Det er også viktig at sakene er godt planlagt og forankret i kommunene, at en tar kontakt i god tid. Vi opplever i dag at brukere prøver å kontakte oss direkte, fordi det er lange ventetider i enkelte kommuner.

Brukerne må få informasjon om tiltakene kan medfører kostnader for dem selv, og at det kan være utfordrende å finne de gode løsningene. 

På Kunnskapsbanken.net/bolig ligger mye informasjon om å utrede bolig. Den nasjonale gruppen arbeider også med å lage tips for planlegging ny bolig. 

Prosjekterings og utredningstilskudd som før kom fra Husbanken, kommer nå fra kommunen.
Tall viser at eldre flytter oftere fra eneboliger til mer tilgjengelige og lettstelte leiligheter. Men de benytter i liten grad muligheten til å tilpasse egen bolig og gjøre den mer tilrettelagt for alderdommen. 

Økonomi

Orientering ved avdelingsdirektør Silje-Iren Netteland Olsen.

Det er god balanse i hjelpemiddelsentralens driftsbudsjett. Det er større utfordringer på MEHF-budsjettet, «mer effektiv hjelpemiddelformidling», som finansierer deler av tjenestene våre, bl.a. installasjon av fastmontert utstyr, service, reparasjoner og transport. Vi jobber med tiltak for å få ned utgiftene.

Lærling

Orientering ved avdelingsdirektør Silje-Iren Netteland Olsen.

NAV Hjelpemiddelsentral Vestland, Bergen er lærebedrift. Dette er viktig for oss, og vi ser det som en ressurs. Vi har en lærling på avdeling Teknikk, og vi har nå ledig læreplass på hjelpemiddelsentralens lager.

Sommer og ferieavvikling

Orientering ved Maria Langstrand Karlsen, avdelingsleder på avdeling Drift.

Vi tar inn sommervikarer på driftsoppgaver og på lageret. Dermed har vi lik bemanning som ellers i året, men siden dette er vikarer vil produksjonen kunne gå litt ned.

Orientering ved Geir Handegård, avdelingsleder på avdeling Teknikk:

Det er redusert kapasitet på tekniske tjenester gjennom sommeren. Nødvendige reparasjoner med havarerte hjelpemidler vil bli prioritert. Vi ønsker at mindre reparasjoner venter til etter ferien. Akuttvakten er betjent som vanlig.

Resepsjonen på hjelpemiddelsentralen

Orientering ved Maria Langstrand Karlsen, avdelingsleder på avdeling Drift.

Vi har gått over til ubemannet resepsjon. Vi har hatt med oss gode rådgivere på bl.a. syn og kommunikasjon for å sikre at løsningen tilsvarer kravene til universelt utformede omgivelser. Det jobbes likevel med å gjøre løsningen bedre. Blant annet ser vi på muligheten for å få lyd som kan veilede besøkende, bedre plassering av skjermen og forbedret ledelinje utenfor hoveddøren. 
Det gjøres samtidig andre endringer i lokalene, bl.a. flytter vi utprøvingsrom fra andre til første etasje.

FFO/Norges Blindeforbund Hordaland kommenterte at skjermen ikke er universelt tilgjengelig – det burde den være. Men en stemme som forteller at du kan bruke knappen vil være til hjelp. Det hadde vært bra med et løst tastatur, ikke bare touch-skjerm. Det å skanne en QR-kode er ikke en løsning som fungerer for alle. 

Karlsen orienterte at man vil bli hentet av ansatte på hjelpemiddelsentralen hvis man har en avtale, selv om man ikke har registrert seg.  QR-koden skal bare benyttes til å registrere seg ut når man skal forlate bygget, så denne trenger man ikke bruke for å få kontakt med ansatte.

AKT26

Orientering ved Leif Fauskanger, avdelingsleder på avdeling Rådgivning.

Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, AKT26, er en såkalt rammestyrt ordning. Det settes av en pott med midler hvert år, og når potten er tom blir det ikke innvilget flere søknader.
Potten er tom for 2023, og nye søknader vil få avslag. Man kan få innvilget reparasjon av allerede utleverte hjelpemidler.

På nav.no ligger det informasjon om ordningen Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år (AKT26).

Funksjonsassistent

Orientering ved Leif Fauskanger, avdelingsleder på avdeling Rådgivning.

Personer med fysiske funksjonsutfordringer eller nedsatt syn, som er i ordinært arbeid, kan søke om å få funksjonsassistanse. Ordningen betaler lønnen til en assistent som hjelper med ulike gjøremål. Ordningen er rammestyrt, og potten er nå tom for 2023. Dette får ikke konsekvenser for de som allerede har vedtak - disse vil fortsatt få dekket utgifter til assistent. På denne ordningen tar vi imot nye saker og utreder disse, slik at alt er klart til å fatte vedtak og innvilge søknader dersom det kommer nye midler. At potten er brukt opp tar vi som et tegn på at ordningen er en suksess, og at den virker.

Informasjon om ordningen med funksjonsassistent ligger på nettsidene våre på nav.no.

Sak 14/23: Tillitsreformen 

NAV skal jobbe med tillitsreformen fremover. Reformen skal ligge som en premiss i utviklingsarbeidet i NAV, og handler om å utvikle tillit internt i organisasjonen og i møte med brukere og samarbeidspartnere. 

Det skal jobbes med reformen på ulike områder, bl.a. i relasjonen mellom ansatte og de som bruker tjenestene våre, mellom tillitsvalgte og ledere internt, overfor brukerutvalgene og i ansattgruppen. Arbeidet skal bl.a. styrke handlingsrommet for lokal kompetanse og tjenesteutvikling, og gi bedre styring av organisasjonen. 

Hva betyr dette for oss, og hvordan skal jobbe med dette i brukerutvalgene og lokalt? Endringen i saksbehandlingen, der vi i kontrollerer mindre og i større grad har tillit til at kommunene sender gode og korrekte søknader, er et eksempel på konkretisering av reformen lokalt. Saken om tillitsreformen må ses i sammenheng med sak 15/23 om brukerdrevet tjenesteutvikling.

Sak 15/23: Brukerdrevet tjenesteutvikling 

En arbeidsgruppe med representanter fra hhv styringsenhet og sentralt brukerutvalg i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, har utarbeidet en veileder for hvordan NAV og funksjonshemmedes organisasjoner kan samarbeide om tjenesteutvikling.

Hjelpemiddelsentralen ønsker å jobbe kunnskapsbasert, og brukernes innsikt og erfaring er et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å utvikle og opprettholde tjenester med høy kvalitet. Brukerrepresentantenes erfaringskompetanse skal likestilles med annen kompetanse, og det skal skapes kultur for medvirkning og utvikling. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis, må vi komme frem til sammen.

Fra medlemmene i utvalget ble det kommentert at representantene fra de ulike organisasjonene er «eksperter» på ulike områder, og sammen med de sterkest. De kan være med og tenke nytt. Respekt er et nøkkelord; respekt for hverandres kompetanse. 

Representantene i møtet uttrykte at samarbeidet allerede fungerer på denne måten. Det er viktig at hjelpemiddelsentralen tar opp ting med brukerne, og bruker deres kompetanse når det trengs brukererfaring. Tilsvarende må representantene selv være raske til å ta kontakt når de ser at deres kompetanse trengs.

I uke 24 er alle i brukerutvalgene invitert til nettmøte med de som har utarbeidet veilederen. Tema for møtet er «Spørsmål og svar til veilederen».

Tillitsreformen og brukerdrevet tjenesteutvikling settes opp som fast punkt på møtene i utvalget fremover. Vi tar det også med oss i internt arbeid i NAV, og passer på å ha det oppe på personalmøter, avdelingsmøter o.l. Tilsvarende tar representantene det med ut i organisasjonene, og tar det opp på deres møter.  

Sak 16/23: KS i Områdeutvalget

Orientering ved Hilde Ystanes som representerer KS i Områdeutvalget.

KS er kommunesektoren sin organisasjon. Alle norske kommuner og fylkeskommuner er medlemmer. Det er en interessepolitisk organisasjon, som jobber for at kommunene skal ha så gode rammer som mulig, for å kunne dekke innbyggernes behov. 

KS har faste møter med departementene og treffer mange aktører både lokalt og nasjonalt. KS er den største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor. Aktivitetene i KS skal støtte opp under rollen som utviklingspartner for kommuner og fylkeskommuner, som interessepolitisk aktør overfor sentrale myndigheter og andre, og som forhandlingspart for arbeidstakerorganisasjonene i kommunesektoren.

KS representerer kommunene i Områdeutvalget, og kan være et bindeledd mellom NAV og kommunene. Kommunene styrer seg selv, men KS kan bidra med viktig informasjon og kunnskap begge veier, og bidra til at samarbeidet fungerer bra. Ystanes jobber primært med helse og velferd.

Reformen «Leve hele livet» går nå over i en ny reform som heter «Bo trygt hjemme». Denne skal lanseres 16. juni. Den handler om aldersvennlig samfunn og lokalsamfunn. 

Fremover vil det jobbes spesielt med bl.a. boligtilpassing. Da er det nødvendig med samarbeid, og her planlegger KS å koble på hjelpemiddelsentralen. Antall eldre øker, og det gir en stadig økende etterspørsel etter hjelpetjenester. Det er viktig å huske at «de eldre» er en like differensiert gruppe som alle andre.

Representantene kommenterer at også personer med funksjonsutordringer blir eldre og skal bo hjemme, og vil trenge mer hjelp. Noen kan ha sykdommer som utvikler seg. Behovene må nyanseres.

Hjelpemiddelsentralen har en ordning som heter Tilskudd til tilrettelegging. Det innebærer at man kan få pengestøtte til selv å gjøre endringer i egen bolig, i stedet for at man får tilpassing gjort fra det offentlige. Ved hjelp av denne ordningen kan det være mulig å få en varig løsning for livsløpsstandard i boligen. Ordningen er ikke rammestyrt.

Utvalget diskuterte ulike sider ved utfordringene knyttet til behov for hjelpemidler og støttetjenester, ulike aktører og deres ansvar, ressursutnytting med mer. Det ble særlig diskutert situasjonen for de eldre.

Bare ved å utsette pensjonsalder med ett år vil, man kunne utrette mye på ressurssiden. Pensjonistforbundet kommenterte at dersom man vil at eldre og pensjonister skal jobbe mer, må betingelser og ordninger endres. I dag er de ikke gode nok, og pensjonister som vil jobbe kommer svært dårlig ut mht økonomi og rettigheter. 

Sak 17/23: Eventuelt

Meldt inn av FFO/MS-foreningen: Alarm-telefon for brukere som trenger akutt hjelp.

NAV har servicetelefon man kan ringe hvis man har akutt behov for reparasjon av hjelpemiddel. Man kan ringe kl. 08-24 syv dager i uken. Telefonnummeret er 40 70 28 12 i åpningstiden, og 99 20 23 55 utenfor åpningstiden. Man kan også få informasjon om telefonnummeret ved å ringe hjelpemiddelsentralens hovednummer som er 40 70 28 12.

Telefonnummer og informasjon om akuttvakten ligger på nettsidene våre på nav.no.