Grunn- og hjelpestønad – legens rolle

En pasient som har en varig sykdom kan ha utgifter som friske personer ikke har. Pasienten kan søke om støtte til nødvendige løpende ekstrautgifter til

• drift av tekniske hjelpemidler. For eksempel strømutgifter til elektriske hjelpemidler som seng og rullestol, batterier til høreapparat, utgifter til cochlea implantat og trygghetsalarm.
• transport eller drift av bil, hvis man på grunn av en medisinsk tilstand ikke kan bruke offentlig transportmiddel.
• hold av førerhund og servicehund. Hunden må være godkjent av NAV.
• fordyret kosthold ved diett, for eksempel ved cøliaki, cystisk fibrose, hveteallergi, medfødte stoffskiftesykdommer, familiær hyperkolestrolemi, epilepsi og ketogen diett.
• slitasje på klær og sengetøy, som følge av uvanlig mye vasking eller at selve bruken medfører ekstra slitasje. Barn under 18 år med diagnostiserte hyperkinetiske forstyrrelser kan få innvilget grunnstønad sats 1. Det må komme frem av legeerklæringen at barnet har en hyperaktiv atferd.

Pasienten kan ha rett til hjelpestønad hvis det er særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av en sykdom.

Hjelpestønad er ment å kompensere for utgifter eller gjøre det mulig å skaffe seg privat hjelp. Det kan for eksempel være

• hjelp til personlig stell og hygiene
• spising
• av- og påkledning
• tilsyn for å unngå fall, ødeleggelse og anfall
• stimulering, opplæring og trening

For at NAV skal gi hjelpestønad må det være nødvendig med særskilt tilsyn og pleie utover det som dekkes av offentlige hjelpeordninger.

Det er en forutsetning at det er et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter ham/henne i stand til å opprette et privat pleieforhold. Det vil si at pleien eller tilsynet blir utført av private som for eksempel ektefelle, barn, foreldre, andre slektninger, naboer eller andre. Det er ikke fastsatt noen nedre eller øvre aldersgrense for rett til hjelpe­stø­nad.