Samarbeid — For andre samarbeidspartnere
Innsats mot arbeidslivskriminalitet
Nav samarbeider med flere offentlige etater for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Hva er arbeidslivskriminalitet?
Arbeidslivskriminalitet innebærer ulike handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Lovbruddene er ofte utført organisert, på måter som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.
Samarbeid
Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten jobber sammen i sentre for å bekjempe arbeidslivskriminalitet (a-krim), gjennom å hente inn informasjon og kontrollere virksomheter. Trygdesvindel som blir avdekket i a-krimsamarbeidet, følges opp av Nav. De fire etatene samarbeider også med andre etater.
Det er etablert a-krimsentre i Oslo, Tønsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Alta. I tillegg til sentrene, er det etablert tverretatlige samarbeid i Møre og Romsdal, Innlandet og Follo, Romerike og Østfold.
Navs ordninger og a-krim
A-krim er både svindel med stønader og misbruk av tiltaksmidler. Stønader fra Nav kan bli brukt til å urettmessig redusere lønnskostnadene i bedriften og til personlig vinning.
Se også
- Pressemelding: Arbeidslivskriminaliteten endrer seg (pdf)
- Publikasjoner–NTAES (ntaes.no)
- Profittmotiverte lovbrudd i arbeidslivet – Risikovurdering arbeidslivskriminalitet 2026–2028 (pdf)
- Pressemelding: Regjeringen skjerper innsatsen mot arbeidslivskriminalitet: – Dette er lovende (Word)
- Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet Lagt frem av Regjeringen Støre, august 2025 (regjeringen.no)
- Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, 2022 (regjeringen.no)
- Årsrapport arbeidslivskriminalitet 2025 (pdf)
- Årsrapport arbeidslivskriminalitet 2024 (pdf)
- Årsrapport arbeidslivskriminalitet 2023 (pdf)
- Årsrapport arbeidslivskriminalitet 2022 (pdf) (arbeidstilsynet.no)
Felles årsrapport 2025 – kriminaliteten i arbeidslivet i endring: Skjult kriminalitet krever felles innsats
Etatenes felles årsrapport for a-krimsamarbeidet er nå publisert. Innsatsen dreies i større grad mot de mest alvorlige sakene, for å redusere kapasiteten til dem som kan gjøre størst skade.
– Kriminaliteten i arbeidslivet er i endring, og vi må også endre måten vi jobber på, sier Erik Nilsen, leder for styringsgruppen i a-krimsamarbeidet.
I 2025 gjennomførte etatene i a-krimsamarbeidet totalt 6 926 kontroller. Samarbeidet består av politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Nav, som jobber sammen for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet.
– Sakene er mer komplekse og krever både mer forarbeid og mer etterarbeid. Derfor ble det også gjennomført noe færre kontroller i 2025, sier Nilsen.
Målrettet innsats
Innsatsen rettes nå tydeligere mot det etatene omtaler som sentrale trusselaktører.
– Vi prioriterer de aktørene vi vurderer kan gjøre størst skade i arbeidslivet. Dette er virksomheter og personer med både vilje og evne til å bryte regelverket som skal beskytte arbeidstakere, statens inntekter og velferdsordningene, sier Nilsen.
Han peker på at disse aktørene ofte også har høy motivasjon for å skjule virksomheten sin, blant annet gjennom falsk dokumentasjon og struktur, stråmenn og bevisst unndragelse.
I fjor avdekket det tverretatlig a-krimsamarbeidet flere alvorlige saker som har resultert i blant annet 68 politianmeldelser, strenge reaksjoner fra kontrolletatene og økte gebyrer.
– Den tilslørte kriminaliteten er krevende å avdekke. Samarbeid og felles innsats over tid mellom etatene er avgjørende for å redusere handlingsrommet til de kriminelle, sier Nilsen.
Forebygging – en viktig del av arbeidet
A-krimsamarbeidet jobber ikke bare med kontroll og sanksjoner, men også med forebygging.
– I kampen mot arbeidslivskriminaliteten er forebygging viktig. A-krimsamarbeidet jobber forebyggende opp mot både arbeidsgivere, arbeidstakere, oppdragsgivere og forbrukere. Målet er å bidra til økt etterlevelse av regelverket og redusere handlingsrommet for arbeidslivskriminalitet, sier Nilsen.
I 2025 har a-krimsamarbeidet blant annet jobbet målrettet mot følgende bransjer:
- nordlysturisme
- uteliv og servering
- transport
- oppsøkende håndverkere
- dagligvarebransjen
- bilpleie
- bygg- og anlegg
Dette er bransjer med høy andel utenlandsk og ufaglært arbeidskraft, og hvor etatene kjenner til risiko for arbeidslivskriminalitet – som brudd på lønns- og arbeidsvilkår, samt regelverk knyttet til trygd, skatt og avgift.
Behov for videre utvikling
– Det er fortsatt forbedringsområder i a-krimsamarbeidet. Vi har behov for bedre IKT-støtte for å kunne samhandle, dele og sammenstille informasjon mer effektivt, sier Nilsen.
Han peker også på behovet for å holde tritt med kriminalitetsutviklingen, og viser til den nyeste rapporten om profittmotiverte lovbrudd i arbeidslivet fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (ntaes.no).
– Vi har gjennom 2025 utarbeidet en felles risikovurdering, nå presentert i 2026. Den skal hjelpe oss å prioritere og samordne innsatsen bedre, slik at vi blir mer treffsikre og bedre rustet til å avdekke og bekjempe kriminelle aktører.
Fakta: Om det tverretatlige a-krimsamarbeidet
- Det tverretatlig a-krimsamarbeid består av deltakere fra Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet og politiet.
- Samarbeidet arbeider med formålet å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet og for å sikre like konkurransevilkår i bransjer med risiko for a-krim
- A-krimsamarbeidet består i dag av totalt åtte a-krimsenter på landsbasis fra Alta i nord til Kristiansand i sør. I tillegg er det tre formelle a-krimsamarbeid uten samlokalisering i Møre og Romsdal, Innlandet og på Romerike, Follo og Østfold
- Arbeidslivskriminalitet kan være brudd på arbeidsmiljøloven, svart økonomi, trygdesvindel, ulovlig arbeidskraft og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.
Årsrapport for 2025 (pdf)
Kronikk om a-krimsamarbeidet
Kronikken "A-krimsamarbeidet har verdi" tar utgangspunkt i TV2-satsingen Norge bak fasaden.
Kronikken er skrevet av av Ole Johan Heir, leder av styringsgruppen for det tverretatlige a-krimsamarbeidet 2024.
Kronikken ble publisert på tv2.no 26. februar.
Registermanipulasjon er en trussel mot velferdsstaten
Økt digitalisering og oppmerksomhet på enkle og effektive løsninger for befolkningen skaper muligheter, men gir også sårbarheter. Dette utnytter kriminelle og svindler staten for milliardbeløp.
Ifølge en fersk rapport om registermanipulasjon fra Nasjonalt tverretatlig analyse og etterretningssenter (NTAES) er offentlige systemer sårbare for misbruk. Flere av dagens løsninger for kontroll er ikke gode nok. Dette gjør det mulig for kriminelle å gjennomføre svindel i milliardklassen. NTAES har utarbeidet en rapport om registermanipulasjon på oppdrag fra det tverretatlige a-krimsamarbeidet, som består av Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet og politiet.
– Dagens systemer har enkelte sårbarheter som gjør det mulig å manipulere informasjon i registrene som tilrettelegger for å gjennomføre bedragerier. Informasjonen i rapporten er viktig for registereierne, slik at de kan iverksette tiltak for å forhindre denne typen alvorlig kriminalitet, sier leder av Nasjonalt tverretatlig analyse og etterretningssenter, Ellen Kittelsbye.
Samarbeid er avgjørende
I rapporten har NTAES sett nærmere på en rekke viktige registre i offentlige forvaltning. De peker på at ansvaret for å hindre registermanipulasjon går på tvers av ulike fagområder og de mener at samarbeid mellom aktørene er avgjørende for å lykkes. Rapporten trekker frem særlig fire svakheter som gjør systemene sårbare for misbruk.
- Manglende samfunnsperspektiv i forvaltning av registre og data oppstår når risikovurderinger gjøres ut fra en etats behov. Risiko for manipulering er ikke tilstrekkelig vurdert.
- Brukervennlighet går foran alt når digitale systemer og forvaltningsprosesser effektiviseres, uten å ha tilstrekkelige kontrollmekanismer. Forenklingene gjør det også lettere å begå kriminalitet.
- Mangelfull deling av informasjon for å vurdere pålitelighet i dataene. Informasjon som kunne gitt en bedre risikobasert tilnærming benyttes ikke. Terskelen for deling av mistanker er høy og hemmet av manuelle prosesser og manglende juridiske avklaringer.
- Manglende retting gjør at uriktige opplysninger blir lagt til grunn ved saksbehandling i egen etat eller av andre. Retting av feil er ofte begrenset til egne fagsystem og rettes ikke i registrene som brukes av øvrig forvaltning.
– Manipulasjon av offentlige registre er en alvorlig trussel mot velferdssamfunnet og kan undergrave tilliten til myndighetene. Vi tar resultatene fra rapporten på alvor og har satt ned en tverretatlig gruppe som utarbeider forslag til tiltak for å redusere risikoen for misbruk, sier Ole Johan Heir, direktør i Nav kontroll og felles talsperson for det tverretatlige a-krimsamarbeidet.
Les hele rapporten om registermanipulasjon her (pdf).
Fakta: Nasjonalt tverretatlig analyse og etterretningssenter
- NTAES er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Nav og Arbeidstilsynet i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet.
- NTAES skal utarbeide nasjonale analyse- og etterretningsprodukter som beslutningstøtte for det tverretatlige a-krimsamarbeidet.
- Produktene fra NTAES skal gi grunnlag for at etatene hver for seg og sammen kan prioritere og koordinere tiltak for å forebygge, bekjempe, avdekke og forhindre økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet.
- Oppdragsgiver og primærmottaker er styringsgruppen for NTAES og a-krimsamarbeidet, på vegne av Det sentrale samarbeidsforum (DSSF). I DSSF er direktørene fra etatene i det tverretatlige a-krimsamarbeidet, riksadvokaten og tolldirektøren representert. Sekundærmottakere defineres ut fra det enkelte oppdrag.
Fakta: Tverretatlige a-krimsamarbeid
- Det tverretatlig a-krimsamarbeid består av deltakere fra Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet og politiet.
- Samarbeidet arbeider med formålet å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet og for å sikre like konkurransevilkår i bransjer med risiko for arbeidslivskriminalitet.
- A-krimsamarbeidet består i dag av åtte a-krimsenter på landsbasis fra Alta i nord til Kristiansand i sør. I tillegg er det tre lokale a-krimsamarbeid uten samlokalisering i Møre og Romsdal, Innlandet og Romerike, Follo og Østfold.
- I tillegg har etatenes linjer (fagmiljø), et sentralt ansvar for måloppnåelse i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.
- Arbeidslivskriminalitet er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Arbeidstakere kan bli utnyttet og kriminaliteten virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.
- Arbeidslivskriminalitet kan være brudd på arbeidsmiljøloven, svart økonomi, MVA-bedrageri, trygdesvindel, ulovlig arbeidskraft og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.
Kontaktinformasjon:
- Spørsmål om innholdet i rapporten, kontakt: Ellen S. Kittelsbye, leder av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), tlf.: 992 07 795, ellen.kittelsbye@politiet.no
- Spørsmål om det tverretatlige a-krimsamarbeidet, kontakt: Ole Johan Heir, leder av den tverretatlige styringsgruppa for a-krimsamarbeidet og NTAESi 2024 Nav, pressevakt: 400 03 144 (SMS besvares ikke) / koordinator for det nasjonale kommunikasjonsnettverket for a-krimsamarbeidet og NATES i 2024: 918 20 377
- Ved spørsmål direkte til etatene, kontakt:
- Nav, pressevakt: 400 03 144 (SMS besvares ikke)
- Økokrim pressetelefon: 23 29 10 30 eller e-post; kommunikasjon.okokrim@politiet.no
- Skatteetatens pressetelefon: 945 01 000 (SMS besvares ikke) eller presse@skatteetaten.no
- Arbeidstilsynets pressevakt: 400 31 788 / presse@arbeidstilsynet.no
Tips om arbeidslivskriminalitet
Etatene er avhengige av god dialog med enkeltpersoner og arbeids- og næringslivet. Ingen etat kan bekjempe arbeidskriminalitet alene.
Hvis det er brudd på en etats lover og regler, er det ofte brudd på andres. Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten jobber sammen for å forebygge og bekjempe arbeidskriminalitet.
Hver etat tar imot tips på sitt ansvarsområde og samarbeider for å gjøre innsatsen effektiv og målrettet.
Har du mistanke om arbeidskriminalitet og ønsker å tipse en av etatene? Hvis tipset angår flere etater, vil den etaten som mottar tipset involvere de andre etatene.
Ta kontakt med:
Pengestøtte fra Nav kan bli brukt til å redusere lønnskostnadene i bedriften og til personlig vinning. Slik kan pengestøtte bli utnyttet til å finansiere useriøse og kriminelle aktører.
Har du mistanke om trygdesvindel, misbruk av tiltaksordninger eller annet misbruk av velferdsordningene, kan du tipse Nav.
Har du mistanke om brudd på arbeidsmiljøloven, for eksempel arbeidskontrakter, lønnsforhold, arbeidstid, innkvartering eller sikkerhet, kan du tipse Arbeidstilsynet.
Har du mistanke om alvorlig profittmotivert kriminalitet i arbeidslivet, som svart arbeid, korrupsjon, hvitvasking av penger, bedrageri, konkurskriminalitet eller regnskapskriminalitet, kan du tipse politiet. Er situasjonen akutt, ring politiets nødnummer 112.
Har du mistanke om manglende innrapportering til a-ordningen, unndragelse av skatt, avgifter, svart arbeid eller andre skattemessige avvik, kan du tipse Skatteetaten.
Oppdatert 23.03.2026