Levealdersjustering av alderspensjon

Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Om levealderen i befolkningen fortsetter å øke, vil levealdersjusteringen sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig.

Hvis forventet levealder øker mellom årskull, vil levealdersjusteringen føre til at yngre årskull får noe lavere alderspensjon ved en gitt uttaksalder.

Du kan kompensere for dette ved å fortsette lenger i arbeid og utsette uttaket av pensjon. Levealdersjusteringen skjer i praksis gjennom såkalte forholdstall og delingstall. For hvert årskull fastsettes det månedlige forholdstall og delingstall. Disse blir fastsatt endelig 1. juli det året et årskull fyller 61 år, og blir ikke endret senere. Alderen din ved uttak eller endring av alderspensjonen avgjør hvilket forholdstall eller delingstall som skal benyttes.

I nettjenesten Din pensjon kan du beregne pensjonen din ved ulike valg av uttaksalder og se hvordan levealdersjusteringen vil slå ut for deg i praksis. Du kan også se på tabellen under som viser hvor lenge du må fortsette i arbeid og utsette uttaket av pensjon for å få like høy pensjon som du ville fått fra 67 år dersom pensjonen ikke hadde blitt levealdersjustert.

For deg som er født i 1961 eller tidligere er levealdersjusteringen nå endelig fastsatt.

For deg som er født i 1962 eller senere er nødvendig uttaksalder basert på prognoser fra Statistisk sentralbyrå for utviklingen i levealder. Vi forventer at levealderen fortsetter å øke, og de som er unge i dag må derfor regne med å jobbe lenger dersom de vil kompensere for levealdersjusteringen. Økt levealder vil likevel føre til at unge i dag kan regne med minst like lang tid som pensjonist som dagens pensjonister.

Tidligere uføretrygdede født i perioden 1944–1953 får en delvis skjerming mot levealdersjusteringen ved overgang til alderspensjon fra 67 år. Les mer om skjermingstillegg til tidligere uføretrygdede.