3.1 Datakilder

Datakildene er sykmeldingsregistret, A-ordningen og SSBs utvalgsundersøkelse for egenmeldt fravær. Sykmeldingsregistret er hovedkilden for data om de enkelte sykmeldinger og sykepengetilfeller. Statistikken baserer seg på et register over alle sykmeldinger utfylt av leger (sykmeldingsregisteret). Det vil si at registertellingen av legemeldt sykefravær gjelder alle arbeidstakere mellom 16-69 år som er bosatt i Norge og registret i A-ordningen med et aktivt arbeidstakerforhold i referanseperioden.

Fra 2015

A-ordningen er en månedlig fellesinnrapportering fra arbeidsgiverne av arbeidsforhold og inntektsopplysninger til NAV, Skatteetaten og SSB. Arbeidsforhold av typene ordinære og maritime skal svare til gruppen arbeidstakere i populasjon før 2015 basert på Aa-registeret. I følge a-opplysningslovens § 4 skal arbeidsgivere levere a-meldingen minst én gang for hver måned. Innrapporteringsplikten i a-ordningen inntrer når utbetalt lønn og/eller utgiftsgodtgjørelse for en person overstiger kr 1000 per år, og er litt strengere enn rapporteringsplikten var til Arbeidstakerregisteret. A-ordningen gir bl.a. informasjon om arbeidsforholdets start- og stoppdato, avtalt arbeidstid, stillingsandel, næring og yrke.

Før 2015

Arbeidstakerregisteret definerte en arbeidstaker som enhver som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Registeret ble holdt á jour ved at arbeidsgivere var pålagt, i følge Folketrygdloven § 25-1 , å sende melding til NAV hver gang et arbeidsforhold startet eller opphørte. Fristen for å sende melding var senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet tok til eller opphørte. Bare jobber med minst 4 timers gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke ble registrert. Det var også en forutsetning at arbeidsforholdet skulle vare i minst 6 dager. Videre skulle opphørsmelding sendes når arbeidstakeren hadde vært sammenhengende sykmeldt i 12 måneder ifølge Forskrift om arbeidsgiver- arbeidstakerregisteret . Det samme gjaldt ved permisjoner/permitteringer med eller uten lønn utover 14 dager.

3.2 Omfang

Legemeldt sykefravær

Populasjonen for registertellingen av legemeldt sykefravær er alle arbeidstakere 16-69 år innen ordinære og maritime arbeidsforhold, bosatt i Norge og registrert som arbeidstakere med et aktivt arbeidstakerforhold i referanseuken. Med «aktivt arbeidsforhold i referanseuken» menes at startdato for arbeidsforholdet er satt før siste dag i referanseuken, og at arbeidsforholdet er avsluttet tidligst første dag i referanseuken. Referanseuken er den uken i hver måned som inneholder den 16. i måneden. I løpet av et kvartal er det tre referanseuker, og arbeidsforholdet må være aktivt i minst en av disse ukene for å regnes med.

3.3 Datainnsamling

ykemeldinger fra leger

NAV gjør en del kontroller og korrigeringer i sykmeldingene knyttet særlig til overlapp/ inkonsistenser i datoer.

Arbeidstakere fra a-ordningen

Det ligger en rekke kontroller i rapporteringssystemet som arbeidsgiverne må anvende når de sender melding til a-ordningen. Det er frist å levere data innen den 5. i etterfølgende måned. SSB får uttrekk fra registeret den 15. for å fange opp forsinkede meldinger. I tillegg gjør SSB en rekke kontroller og bearbeidinger for å komme fram til hvilke arbeidsforhold som skal anses å være aktive i en gitt referanseuke. Referanseuken er den uken i måneden som inneholder den 16.

For arbeidsforhold med stillingsprosent over 120 prosent, settes stillingsprosenten til 120. Samlet stillingsprosent for en person får ikke være 160 prosent eller høyere. For personer der dette er tilfelle blir enkelte av arbeidsforholdene fjernet, fordi vi ikke tror alle jobbene er reelle/aktive i referanseuken.

Arbeidstakerregisteret t.o.m. 2014

I statistikken ble det av kvalitetshensyn satt et tak på hvor mange arbeidstakerforhold vi tillot at en person kunne være registrert med samtidig.

3.4 Om sesongjustering

For å gjøre tolkingen av endringer mellom de siste kvartalene enklere blir tallene sesongjustert, ved bruk av X-12-ARIMA. Sesongjusteringen skjer indirekte, ved at vi sesongjusterer teller og nevner i den egenmeldte- og i den legemeldte sykefraværsprosenten fordelt på kjønn hver for seg. Vi overlater til sesongjusteringsprogrammet å avgjøre hvilken dekomponering, framskrivningsmodell og sesong- og trendfilter gir best resultat for hver serie. Disse optimale valgene låses for et år av gangen. Vi lar imidlertid sesongjusteringsprogrammet beregne sesongkomponentene og parameterne i prekorrigeringsregresjonene på nytt hvert kvartal.

Sesongjusteringsprogrammet prekorrigerer tidsseriene ved bruk av regresjonsanalyse, der vi har spesifisert høyresidevariable for å ta hensyn til effekter av influensairregulariteter, antall hverdager/fridager i kvartalet, brudd og ekstreme verdier. Alle høyresidevariable er regnet som avvik fra respektive kvartalsgjennomsnitt. Tapte dagsverk i kvartalet på grunn av sykefravær (både egenmeldt og legemeldt) prekorrigeres for antall hverdager i kvartalet og andelen av tapte legemeldte dagsverk med influensadiagnose fordelt på kjønn, mens avtalte dagsverk i kvartalet prekorrigeres med antall hverdager i kvartalet og differensierte feriefraværsprosenter fra AKU fordelt på kjønn. Legemeldt sykefravær er også prekorrigert for nivåskift 3. kvartal 2004 grunnet sykmeldingsreformen. Egenmeldt sykefravær er også prekorrigert for ekstremverdi 3. kvartal 2009, fordi andelen av legemeldte tapte dagsverk med influensadiagnose ikke godt nok fanger opp effekten på egenmeldt sykefravær i starten av svineinfluensaen.

For mer om sesongjustering og metode, se SSB sine nettsider: Om sesongjustering