Korona preger fortsatt sykefraværet

Det legemeldte, sesongjusterte sykefraværet var på 5,4 prosent, og har økt med 2,0 prosent siden forrige kvartal. Det egenmeldte sykefraværet var på 1,3 prosent og har økt med 10,9 prosent.

Heretter omtales kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.

Det legemeldte sykefraværet i 4. kvartal 2022 var på 5,7 prosent og er på samme nivå som samme kvartal året før. Sykefraværet for menn var på 4,3 prosent og økte med 2,3 prosent. Kvinners sykefravær var på 7,4 prosent og hadde en liten nedgang (- 0,7 %).

– Selv om det legemeldte sykefraværet er stabilt sammenlignet med situasjonen ett år tidligere, er det fortsatt høyere enn før pandemien. Vi ser at korona fremdeles preger sykefraværet i høy grad, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Kraftig nedgang i luftveissykdommer

Tapte dagsverk med sykdommer i luftveiene hadde en nedgang sammenlignet med samme kvartal i 2021 (- 22,3 %).

Sykefravær med påvist covid-19 hadde en kraftig nedgang (- 23 %) og utgjorde dette kvartalet 27 prosent av sykefraværet med sykdommer i luftveiene. 

– Nedgangen skyldes det høye sykefraværet med luftveissykdommer ett år tidligere som følge av omikron-varianten, som var svært utbredt i 4. kvartal 2021, sier Holte.

Sykefravær med influensa økte med 140 prosent fra året før, men utgjorde kun 8,8 prosent av sykdommene i luftveiene. Årsaken til den kraftige økningen er at det var lite influensa i 4. kvartal 2021.

… men kraftig økning i slapphet og trøtthet

Diagnosegruppen «allment og uspesifisert» økte mest (+ 14 %) sammenlignet med 4. kvartal 2021. Diagnosen slapphet/tretthet utgjorde over halvparten av de tapte dagsverkene i denne diagnosegruppen og økte markant (+ 24 %).

– Det kan se ut som vi har passert toppen av sykefraværet med korona, samtidig som vi nå muligens ser effekten av langtidsvirkningene av sykdommen, sier Holte.

Økning i psykiske lidelser innen overnattings- og serveringsvirksomhet

Sykefraværet økte mest innen overnattings- og serveringsvirksomhet (+ 12,2 %) og er nå på 5,1 prosent. Diagnosegruppen psykiske lidelser hadde størst økning i tapte dagsverk i denne næringen (+ 38,1 %).

– Dette er en næring som har vært spesielt utsatt under pandemien, i og med at mange virksomheter måtte stenge i lange perioder. Gjenåpningen og mangel på arbeidskraft kan ha ført til større arbeidsbelastning og høyere sykefravær, sier Holte.

Ser vi alle næringer under ett, har det vært en økning på 9,6 prosent i legemeldt fravær med psykiske lidelser. Den største diagnosegruppen, muskel- og skjelettlidelser, hadde en nedgang (- 2,1 %).

Liten nedgang i helse- og sosialtjenester

Helse- og sosialtjenester har fortsatt det høyeste sykefraværet (8,4 %), men har hatt en nedgang i forhold til samme kvartal året før (- 3,3 %).

Nedgangen var størst i luftveissykdommer (- 24,3 %) og muskel- og skjelettlidelser (- 8,9 %). Det var størst økning i «allment og uspesifisert» (+ 7,5 %).

Helse- og sosialtjenester er den næringen som sysselsetter flest mennesker, så en nedgang her gir store utslag i tapte dagsverk. Det var 128 000 færre tapte dagsverk i 4. kvartal 2022 sammenlignet med samme kvartal året før.

Størst økning i sykefraværet blant de eldste arbeidstakerne

Sykefraværet øker med alder, og 60–64 åringene hadde det høyeste sykefraværet (7,2 %). Tidligere i pandemien hadde de yngste aldersgruppene den største økningen. Dette kvartalet var det 65-69 åringene som hadde den største økningen (+ 3,4 %).

Diagnosegruppen «allment og uspesifisert» hadde den største økningen i de to eldste aldersgruppene (+ 21 %).

– De yngste aldergruppene hadde mye koronarelatert fravær tidlig i pandemien. Senvirkningene av pandemien kan derimot ha rammet de eldste mest, sier Holte.

Størst økning i sykefraværet i Oslo

Blant fylkene har Oslo fortsatt det laveste sykefraværet (4,8 %), men hadde størst økning (+ 3,7 %).

Diagnosegruppen «allment og uspesifisert» sto for den største økningen (+ 20,3 %) i Oslo. Over halvparten av de tapte dagsverkene i denne diagnosegruppen skyldtes slapphet/tretthet, som er den diagnosen med størst økning når vi ser på landet under ett.

Viken hadde den nest høyeste økningen (+ 2,7 %) i sykefraværet og hadde et sykefravær på 6 prosent. Nordland hadde det høyeste sykefraværet (6,4 %), men hadde den største nedgangen dette kvartalet (- 3,6 %).

Se sykefraværsstatistikken for 4 .kvartal 2022

For egenmeldt fravær, se SSBs nettsider om sykefravær.

For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.