Statistikknotis alderspensjon - juni 2023

Med pensjonsreformen ble det innført nye regler for alderspensjon i et såkalt nytt kapittel i folketrygdloven. Reglene gjelder blant annet opptjening og beregning av alderspensjonen, og pensjon etter disse reglene har blitt utbetalt siden 2016. Personer født i 1954-1962 får en andel av pensjonen etter nye regler, mens kommende alderspensjonister født i 1963 eller senere vil få hele alderspensjonen 

Innfasingen av endringer etter pensjonsreformen har et langt tidsperspektiv. Mange av endringene var merkbare for alderspensjonister fra og med 2011, men det ble også vedtatt et nytt kapittel i folketrygdloven, kapittel 20, hvor første utbetaling etter disse reglene skjedde i 2016 (kapitlet kom i tillegg til kapittel 19 i folketrygdloven). Sammen med en rekke andre større og mindre endringer, inneholdt kapitlet nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon.

I løpet av første halvår 2023 har antallet med pensjon delvis etter de nye reglene, passert 200000 alderspensjonister.* Det utgjør nå 22,0 prosent av alle alderspensjonister, slik at i overkant av hver femte alderspensjonist er berørt så langt. Ved utgangen av juni 2023 var det 226600 personer som fikk alderpensjon delvis etter folketrygdlovens kapittel 20. På samme tidspunkt i 2022 var det 169500 alderspensjonister i denne gruppen. Veksten fra 2022 til 2023 er på 33,7 prosent. 

Antallet har steget hurtig de senere årene, og det passerte 100000 i første halvår 2021. Den ekstra høye veksten etter 2020 skyldes blant annet at 1954-kullet ble 67 år i løpet av 2021 og at 1955-kullet tilsvarende ble 67 år i løpet av 2022. Mange har valgt å starte uttak av alderspensjonen som 67-åringer. I tillegg går mange mottakere over til alderspensjon fra uføretrygd og flere andre ytelser ved 67 års alder. Antallet vil fortsette å stige i årene som kommer – etter hvert som nye årskull starter uttak av alderspensjon. 

Nå er det «overgangskullene» som starter uttak av alderspensjon

Nye regler fases gradvis inn for personer født i årene fra 1954 til 1962. I pensjonssammenheng omtales årskullene født i 1954-1962 noen ganger som «overgangskullene». Innfasingen gjennomføres ved at 1954-kullet får 1/10 alderspensjon beregnet med nye regler og 9/10 alderspensjon beregnet etter eldre regler. «Eldre regler» er da folketrygdlovens kapittel 19, mens «nye regler» er kapittel 20. For 1955-kullet er de samme andelene henholdsvis 2/10 og 8/10, mens 1956-kullet får henholdsvis 3/10 og 7/10. Slik endres andelene for hvert fødselskull fram til 1962-kullet – som vil få 9/10 nye regler og 1/10 eldre regler. Personer født i 1963 og senere vil få alderspensjonen beregnet fullt ut etter de nye reglene i folketrygdlovens kapittel 20.

I løpet av 2023 blir 1961-kullet 62 år og passerer aldersgrensen for tidligste uttak av alderspensjon.  Og nå er nesten alle som starter uttak av alderspensjon i overgangskullene. I første halvår 2023 var andelen 97,2 prosent av samtlige nye alderspensjonister.

Alle år med opptjening teller

I de nye reglene har alle år med opptjening (mellom 13 og 75 års alder) betydning for nivået på pensjonen. At alle år medregnes, gir en noe tydeligere sammenheng mellom arbeid (samt annen opptjening) og pensjon. Et ekstra år med opptjening, for eksempel gjennom arbeid, gir økt pensjon. Det innebærer også at perioder med lav opptjening kan føre til mindre pensjon enn ellers.** 

I reglene etter folketrygdlovens kapittel 19 er noen av hovedtrekkene at opptjeningen beregnes med utgangspunkt i de 20 årene den enkelte har hatt best opptjening (besteårsregel). Antall år med opptjening har også betydning – dersom antallet år med opptjening er lavere enn 40, gis det en andelsmessig reduksjon.*** Eventuelle ytterligere poengår utover 40 påvirker ikke pensjonen – med mindre noen av årene inngår blant de 20 årene med best opptjening.**** 

Inntektspensjon og garantipensjon

Endret beregning i de nye reglene kommer blant annet til uttrykk ved at det er andre elementer / ytelseskomponenter i alderspensjonen: De viktigste er inntektspensjon og garantipensjon. 

Inntektspensjonen beregnes på grunnlag av opptjeningen til alderspensjon (pensjonsbeholdningen). Hvis man har lite eller ingen opptjening, er det aktuelt med garantipensjon.***** Garantipensjonen blir redusert med 80 prosent av den opptjente inntektspensjonen. Dersom opptjeningen til alderspensjon økes, vil det derfor gi høyere alderspensjon – også for personer med lav opptjening. Per juni 2023 mottok 226000 personer inntektspensjon.  Det utgjør 99,7 prosent av alle alderspensjonister som kunne tjene opp inntektspensjon (født i 1954 eller senere), og viser at så å si samtlige i denne aldersgruppen har hatt minst ett år med pensjonsopptjening. 

Fotnote tabell: Andel av alle alderspensjonister omfattet delvis (eller helt) av nye regler i folketrygdlovens kapittel 20

Når opptjente pensjonsrettigheter overstiger et visst nivå, vil den enkelte kun få utbetalt inntektspensjon. Per juni 2023 var det 161300 personer som kun mottok inntektspensjon og ikke garantipensjon (etter nye pensjonsregler), noe som utgjør 71,2 prosent av alderspensjonistene (i denne gruppen).

Figur 3 viser utviklingen i andel med garantipensjon. Fra og med 2021 har andelen steget betydelig, fra 18,9 prosent i 2021 til 28,7 prosent i juni 2023. På dette tidspunktet mottok 65 100 personer garantipensjon. Videre var andelen var svakt synkende fra juni 2016 til samme tidspunkt i 2020.

Økningen i andelen med garantipensjon sammenfaller i tid med økningen i antall alderspensjonister berørt av nye regler, hvor for eksempel 1954-kullet ble 67 år i løpet av 2021 og 1955-kullet i 2022. Blant personene som starter uttak ved 67 års alder, er det trolig flere med noe lavere opptjening. Dette kan henge sammen med flere forhold. For eksempel at det stilles krav om en viss opptjening for å ta ut alderspensjon før 67 år. Kan hende velger også noen med lav / middels opptjening å utsette uttaket til 67 år for å få høyere årlig alderspensjon. Videre er det også slik, som tidligere nevnt, at mottakere av blant annet uføretrygd, AFP i offentlig sektor og ytelser til gjenlevende går over til alderspensjon ved 67 års alder. Det er vanligere for disse gruppene, enn for de som har tatt ut alderspensjon før 67 år, å ha opptjening som ikke er høyere enn at inntektspensjonen suppleres med garantipensjon.  

På grunn av utformingen av avkortningen (omtalt tidligere) vil de fleste med garantipensjon også ha inntektspensjon – dersom det foreligger noe opptjening til alderspensjonen. Imidlertid er det enkelte som har svært lav eller ingen opptjening til alderspensjonen, og derfor kun får garantipensjon. I juni 2023 var det 500 alderspensjonister som kun hadde garantipensjon og ingen inntektspensjon – det er kun 0,2 prosent alle alderspensjonistene omfattet av delvis nye regler.

 

Fotnoter og merknader:

* Uttak er mulig fra måneden etter man fyller 62 år. Opptjeningen til alderspensjon må være på et visst nivå for at man skal kunne ta ut alderspensjonen før 67 års alder.

** Ved siden av arbeidsinntekt kan man få opptjening for blant annet næringsinntekt for selvstendig næringsdrivende, omsorgsarbeid, førstegangstjeneste, mottak av dagpenger, m.m. 

*** I den såkalte tilleggspensjonen.

**** Det gjøres oppmerksom på at også flere andre forhold påvirker den endelige alderspensjonen. Dette gjelder for begge regelverk (kapitler i folketrygdloven).

***** For overgangskullene kan det også gis såkalt minstenivåtillegg (ut ifra andelsmessige satser for minste pensjonsnivå og garantipensjon etter henholdsvis kapittel 19 og kapittel 20).