Tabeller for folketrygden. Oppdatert med inntektstabell for 2008 12.11.2009

• Folketrygdens inntekter etter kilde. 1982-2008
• Arbeids- og velferdsetatens utgifter på vegne av folketrygden etter hovedområde. 2001-2008
• Arbeids- og velferdsetatens utgifter på vegne av folketrygden etter post. 2001-2008
• Stønad ved helsetjenester. Regnskapsførte utgifter etter post. 2001-2008
• Allmennlegehjelp. Regnskapsførte utgifter etter konto. 2001-2008
• Spesialisthjelp. Regnskapsførte utgifter etter konto. 2001-2008
• Refusjon av egenbetaling pga frikort. Regnskapsførte utgifter etter konto. 2001-2008
• Hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen. Regnskapsførte utgifter etter konto. 2001-2008

Tabeller for stønader utenom folketrygden

• Familie- og pensjonsordninger utenfor folketrygden. Regnskapsførte utgifter etter post. 2001-2008
• Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. Regnskapsførte utgifter etter konto. 2001-2008

Utgiftsutviklingen

Navs utgifter på vegne av folketrygden i 2008 var på 265 milliarder kroner. Dette innebærer en nominell økning på 17,9 milliarder kroner eller 7,3 prosent fra 2007.

Statistikken er basert på Arbeids- og velferdsetatens internregnskap, som med enkelte mindre unntak for årene før 2007 omfatter hele folketrygden.

Det var en utgiftsøkning på de fleste områdene. Av de største utgiftsområdene økte alderspensjon med 8 prosent, uførhet med 8 prosent og sykepenger med 12 prosent. Utgiftsøkningen for arbeidsledighet var på 4 prosent. Av andre områder økte stønad ved fødsel og adopsjon med 10 prosent, hjelpemidler mv. med i underkant av 6 prosent, og grunn- og hjelpestønad og ytelser til etterlatte med om lag 3 prosent hver. Utgiftene til attføring og rehabilitering var omlagt som i 2007. Stønad til enslig mor eller far gikk ned med to prosent.

De økte utgiftene til pensjoner skyldes blant annet at gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden økte med 5,5 prosent fra 2007 til 2008. Mange av minstepensjonistene fikk en ytterligere økning ved at den ordinære særtilleggssatsen ble økt fra 1.mai 2008 som en del av trygdeoppgjøret. Minsteytelsen for andre livsoppholdsytelser (bl.a. rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset utførestønad) ble også økt fra samme tidspunkt.

Videre økte stønader ved helsetjenester med 2,4 prosent. Den største posten på dette området, legemidler på blå resept, viser en fortsatt nedgang med 1 prosent fra 2007. På dette området har det vært en rekke utgiftsdempende tiltak de siste årene. Av andre større poster på helsetjenesteområdet økte utgiftene til allmennlegehjelp og refusjon av egenbetaling ved frikort med henholdsvis 10 og 2,4 prosent. Utgiftene til fysioterapi økte med 9 prosent, noe som henger sammen med at utgiftene i 2006 var lavere enn normalt på grunn av en særskilt egenandel som bare gjaldt i første halvår 2006. Utgiftene til tannlegehjelp økte med hele 35,7 prosent.  Utgiftsøkningen på tannområdet må sees i sammenheng med regelverksendringer foretatt de to siste årene.

Stønader utenom folketrygden

Utgiftene til familie- og pensjonsordninger utenom folketrygden var i fjor på 18,4 milliarder kroner, som er det samme som i 2007. Hovedårsaken er en nedgang i utgiftene til kontantstøtte med 14,5 prosent. Den største posten, barnetrygd, økte med 1 prosent, mens tilskudd til avtalefestet pensjon i privat sektor økte med 17,7 prosent. Økningen skyldes at de store etterkrigskullene nå er i AFP-alder.