Arkiv - Hjelpestønad per 31. mars 2012-2021

Hjelpestønadsmottakere

Nye hjelpestønadsmottakere

Personer med hjelpestønad mars 2012-2021. Sats. Antall*

Figur_Personer med hjelpestønad mars 2012-2021.png

* Fra 1. juli 2018 opphørte sats 0
 

Utviklingen i antall personer med hjelpestønad

Ved utgangen av mars 2021 var det 62 900 personer som mottok hjelpestønad. Det er en prosentvis økning på 1,3 prosent siden mars 2020. Økning fra 2019 til 2020 var på 2,4 prosent. Fra 2018 til 2019 var en nedgang i antall mottakere på 14,7 prosent. 

Den kraftige nedgangen skyldes at sats 0 opphørte fra 1. juli 2018, og om lag 10 800 personer som mottok sats 0 fikk dermed avgang fra hjelpestønadsordningen i juli måned. Sats 0 ble gitt til hjelp i huset, og har ikke blitt innvilget til nye mottakere etter 1992, mens de som allerede hadde fått innvilget denne satsen fikk beholde den. Det var flere kvinner enn menn som mottok sats 0 (89 % kvinner), og 88 prosent av mottakerne var 60 år eller eldre i juni 2018.
 
Etter at sats 0 opphørte i 2018 har andelen unge hjelpestønadsmottakere (0-17 år) steget og utgjør 51,5 % av alle med hjelpestønad i mars 2021. 27,7 prosent var i alderen 18-49 år og 20,8 prosent var 50 år og eldre.

Fra 2015 har det vært færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad og ved utgangen av mars 2021 var 40,5 prosent av mottakerne kvinner. Andelen kvinnelige mottakere har sunket i hele 10-årsperioden, og gikk spesielt kraftig ned etter at sats 0 opphørte. Fra 2017 til 2019 gikk andelen kvinner ned fra 49 til 41 prosent.  
 
Det er flest personer med hjelpestønad i Viken og i Vestland, mens det er færrest personer i de nordligste fylkene (Nordland og i Troms og Finnmark).

57,6 prosent av alle med hjelpestønad mottok sats 1 ved utgangen av mars 2021, en nedgang fra 2020 hvor andelen var 59,4 prosent. 

Sats 2, 3 og 4 kan ytes i tilfeller der barn under 18 år har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. I mars 2021 var det om lag 30 prosent som mottok sats 2, 10 prosent sats 3 og 2 prosent sats 4.

Nye mottakere

Ca. 1 500 nye mottakere fikk innvilget hjelpestønad i løpet av 1. kvartal 2021. Det er i overkant av 300 færre enn for samme periode i 2020, mens det i 2019 var det like mange nye mottakere som i 2021.
38,4 prosent av de nye mottakerne i 1.kvartal 2021 var kvinner, i 2020 var andelen 37,2 prosent. 

Det har vært en økning i andelen unge hjelpestønadsmottakere fra 2015. 79 prosent av de nye mottakene var under 18 år i 2021 (1 100 personer), og 77,8 prosent i 2020 (1 400 personer).

Diagnoser

800 personer, eller omlag 57 prosent av hjelpestønadsmottakerne som fikk innvilget stønad i løpet av januar-mars 2021 hadde en diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Andelen har økt fra 42 prosent i 2014. De fleste mottakerne av hjelpestønad i denne diagnosegruppen kommer inn under nevroser og atferdsforstyrrelser (52 prosent i 2020) og her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom. 
I 2020 var andelene 55 prosent med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser og 49 prosent med nevroser og atferdsforstyrrelser.

Den nest største hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet (som blant annet omfatter multippel sklerose, postviralt utmattelsessyndrom (ME) og epilepsi. Denne omfattet ca. 150 personer, eller 10 prosent av de nye mottakerne (litt høyere enn i 2020).

Omlag 7 prosent av de nye mottakerne i 2021 var i diagnosegruppen endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer. Her utgjør diabetes 6 prosent. 

Deretter følger hovedgruppene medfødte misdannelser og kromosomavvik, og svulster, som begge utgjør om lag 5 prosent. 

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av hjelpestønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.