Arkiv - Hjelpestønad per 30. september 2013-2022

 Hjelpestønadsmottakere

Nye hjelpestønadsmottakere

Personer med hjelpestønad september 2013-2022. Sats. Antall*

Fig_Personer med hjelpestonad september 2013-2022.png

* Fra 1. juli 2018 opphørte sats 0

Utviklingen i antall personer med hjelpestønad

Ved utgangen av september 2022 var det 63 600 personer som mottok hjelpestønad. Det er en prosentvis økning på 0,9 prosent sammenlignet med samme periode for ett år siden. Økningen fra 2020 til 2021 var på 1,3 prosent.
 
Fra 2017 til 2018 var en nedgang i antall mottakere på omlag 15 prosent. Den kraftige nedgangen skyldes at sats 0 opphørte fra 1. juli 2018, og om lag 10 800 personer som mottok sats 0 fikk dermed avgang fra hjelpestønadsordningen i juli måned. Sats 0 ble gitt til hjelp i huset, og har ikke blitt innvilget til nye mottakere etter 1992, mens de som allerede hadde fått innvilget denne satsen fikk beholde den. Det var flere kvinner enn menn som mottok sats 0 (89 % kvinner), og 88 prosent av mottakerne var 60 år eller eldre i 2018.
 
Etter 2018 omfatter andelen unge med hjelpestønad (i alderen 0-17 år) over halvparten av alle som mottar ytelsen. I september 2022 var andelen unge 52 %. 28 prosent var i alderen 18-49 år og 20 prosent var 50 år og eldre.

Fra 2016 har det vært færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad og ved utgangen av september 2022 var 40,2 prosent av mottakerne kvinner. Kvinneandelen har sunket i hele 10-årsperioden, og gikk spesielt kraftig ned etter at sats 0 opphørte. Fra 2017 til 2019 gikk andelen kvinner ned fra 49 til 41 prosent.  
 
Det er flest personer med hjelpestønad i Viken og i Vestland, mens det er færrest personer i de nordligste fylkene (Nordland og i Troms og Finnmark).

Ved utgangen av september 2022 mottok rundt 55 prosent av alle med hjelpestønad sats 1 (35 100 personer), en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2021. 

Sats 2, 3 og 4 kan ytes i tilfeller der barn under 18 år har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. I september 2022 var det om lag 31 prosent som mottok sats 2, 11 prosent sats 3 og nær 3 prosent sats 4. 

Nye mottakere

Ca. 4 500 nye mottakere fikk innvilget hjelpestønad i løpet av perioden januar-september 2022. Det er om lag 300 flere enn i 2021. I 2020 var det 4 400 nye mottakere i samme periode. 

38 prosent av de nye mottakerne i 2022 var kvinner. I samme periode i 2020 og 2021 var andelen hhv. 38 og 39 prosent. 

Det har vært en økning i andelen unge hjelpestønadsmottakere etter 2015. Ca. 80 prosent av de nye mottakene var under 18 år i 2022 (3 600 personer), og 79 prosent i 2021 (3 300 personer).

Diagnoser

I perioden januar-september 2022 var det 2 700 personer, eller 59,8 prosent av de som fikk innvilget hjelpestønad som hadde en diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Andelen har økt fra 43 prosent i 2015. Innen denne diagnosegruppen er det flest personer med nevroser og atferdsforstyrrelser (og 51,6 prosent i 2021 og 54,1 prosent i 2022) og her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom. 

Den nest største hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet (som blant annet omfatter multippel sklerose, postviralt utmattelsessyndrom (ME) og epilepsi. Denne har de siste fem årene omfattet ca. 500-700 personer årlig, eller 10-11 prosent av de nye mottakerne. I løpet av de ni første månedene av 2022 var det ca. 400 nye mottakere (9 % av alle nye). 

Omlag 7 prosent av de nye mottakerne i 2022 var i diagnosegruppen endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer. Her utgjør diabetes 6 prosent. 

Deretter følger hovedgruppene medfødte misdannelser og kromosomavvik, og svulster, som begge utgjør om lag 5-6 prosent. 

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av hjelpestønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.