Grunnstønadsmottakere

Nye grunnstønadsmottakere

Utviklingen i grunnstønadsmottakere

Ved utgangen av mars 2019 var det 117 100 personer som mottok grunnstønad. Det er en prosentvis nedgang på 0,4 fra mars 2018, for samme periode 2017-2018 var ned en nedgang på 0,6 prosent.

11 prosent av grunnstønadsmottakerne var under 18 år, 32 prosent var i alderen 18-49 år og 57 prosent var 50 år og eldre. Andelen kvinner utgjorde 59 prosent av alle grunnstønadsmottakere.

Det er flest personer med grunnstønad i Akershus, Oslo og Trøndelag, mens det er færrest personer i Sogn og Fjordane, Finnmark og Aust-Agder.

Over tid har det skjedd en endring i fordelingen mellom antall mottakere med sats 1 og sats 4. I 2010 hadde ca. 50 % av alle grunnstønadsmottakere sats 1. Andelen har sunket for hvert år i 10-årsperioden og 38 % (45 000 personer) mottok sats 1 ved utgangen av mars 2019. Antall mottakere med sats 4 har økt fra 20 % i 2010 til 35 % av alle mottakerne i 2018. Etter regelendringen fra 1. mars 2019 har antall mottakere med sats 4 sunket kraftig. Det var 13 500 personer (11,6 % av alle med grunnstønad) som hadde sats 4 ved utgangen av mars 2019. Fra 1. mars 2019 er høyeste sats for personer med cøliaki sats 3 for aldersgruppen 5-30 år, og sats 2 for øvrige aldersgrupper. Før regelendringen hadde de fleste sats 4.

Ca. 1 400 nye mottakere fikk grunnstønad i løpet av første kvartal 2019. Det er i underkant av 600 flere enn i 2018. I 2017 var tilgangen i første kvartal på ca. 1 000 personer.

Grunnstønad gis for å dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av sykdom eller skade (som friske personer ikke har). Blant nye mottakere er det spesielt mange med grunnstønad pga. ekstrautgifter til fordyret kosthold ved diett, (73 % for perioden januar-desember 2018), og med ekstrautgifter pga. slitasje på klær og sengetøy mm. (11 % av alle nye personer med grunnstønad).

Det har vært en kraftig økning i antall personer som får grunnstønad på grunn av fordyret kosthold til diett, og spesielt er det mange med diagnosen cøliaki.

Over 70 prosent av de nye grunnstønadsmottakerne i 2018 hadde en diagnose innen hovedgruppen sykdommer i fordøyelsessystemet (de fleste med cøliaki). Deretter følger psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser med nær 9 prosent, herav utgjør undergruppen nevroser og atferdsforstyrrelser nær 8 prosent (her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom). Om lag 3 prosent hadde en diagnose innenfor hovedgruppen sykdommer i nervesystemet.

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiserer ikke diagnosetall for antall mottakere av grunnstønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.