Arkiv - Grunnstønad per 31. mars 2014-2023

Grunnstønadsmottakere

• Kjønn og alder. 2014-2023. Antall og prosent
• Kjønn, alder og sats. 2023. Antall
• Kjønn og fylke. 2014-2023. Antall og prosent
• Kjønn, fylke og sats. 2023. Antall
• Kjønn og sats. 2014-2023. Antall og prosent

Nye grunnstønadsmottakere

• Kjønn og alder. 2014-2023. Antall og prosent
• Kjønn og sats. 2014-2023. Antall
• Kjønn og fylke. 2014-2023. Antall
• Hoveddiagnoser 2014-2022. Antall

Figur. Personer med grunnstønad. Sats. Antall

• Last ned figur (png)

Utviklingen i antall personer med grunnstønad

Ved utgangen av mars 2023 var det 132 100 personer som mottok grunnstønad. Det er en økning på 2,9 prosent sammenlignet med samme periode for ett år siden. Det har vært en nedgang i antall mottakere av grunnstønad i mange år, men etter mars 2019 har det vært høy tilstrømning av nye mottakere (spesielt i de yngste aldersgruppene), og økning i antall personer med denne ytelsen. Utviklingen må ses i sammenheng med endringer i regelverket på grunnstønadsområdet i mars 2019 og april 2020.  

Per mars 2023 var 18 prosent av grunnstønadsmottakerne under 18 år (en økning på 1,7 prosentpoeng sammenliknet med ett år siden), 33 prosent var i alderen 18-49 år og 49 prosent var 50 år og eldre. Andelen kvinner utgjorde om lag 56 prosent av alle med grunnstønad. Det var flest personer med grunnstønad i Viken og Vestland, mens det er færrest personer i Møre og Romsdal og Nordland. 

Regelendringene i 2019 og 2020 har medført store endringer i antall og andel mottakere med de ulike satsene. Til og med 2018 var det økning i antall mottakere med sats 4 og nedgang blant mottakere med sats 1. Etter regelendringen gjeldende fra mars 2019, hvor personer med hyperkinetiske forstyrrelser (herunder ADHD med hyperaktivitet) kan innvilges grunnstønad med sats 1, har det vært en kraftig økning i antall grunnstønadsmottakere med laveste sats. 

Fra 1. mars 2019 ble grunnstønad til glutenfri diett redusert fra sats 4 til sats 3 for personer i aldersgruppen 5-30 år. Øvrige aldersgrupper fikk sats 2. Fra april 2020 ble satsene også redusert. 

Bruken av sats 1 har økt kraftig de siste årene. 39 prosent av alle med grunnstønad mottok sats 1 i 2018, mens andelen var økt til omlag 61 prosent i mars 2023 (dette utgjør 80 000 personer).  

Både antall og andelen med sats 2 har økt etter regelendringen i mars 2019 (stønad til glutenfri diett), men har sunket igjen etter regelendringen i april 2020. I mars 2023 mottok 18 % av alle mottakere med grunnstønad sats 2, eller om lag 23 300 personer. 

Også bruken av sats 3 har vært påvirket av regelendringene. Andelen med sats 3 økte fra 15 % i 2018 til 26 % i 2019. Deretter har andelen sunket, og i mars 2023 var det i omlag av 12 % av alle med grunnstønad som hadde sats 3 (15 600 personer).

Etter regelendringen i mars 2019 har det vært kraftig nedgang i bruken av sats 4. I 2018 mottok 35 % av alle med grunnstønad sats 4, mens andelen utgjorde 8 prosent av alle med grunnstønad i mars 2023 (10 300 personer).

Nye mottakere

Omlag 2 400 nye mottakere fikk grunnstønad i løpet av perioden januar- mars 2023. Det er 1 100 flere enn for samme periode i 2022. I løpet av hele året 2019 og 2020 var tilgangen ekstraordinær (med 10 000 og 7 300 nye personer i januar-desember). Den høye tilstrømningen av nye mottakere disse årene må ses i sammenheng med regelverksendringene fra 1. mars 2019. Den har også påvirket sammensetningen mellom antall kvinner og menn, og alderssammensetningen.

Kvinneandelen er lavere nå enn før regelendringene og lå på 45 prosent i 2023 andelen var 48 prosent i samme periode i 2022. Blant de nye mottakerne av grunnstønad de siste fire-fem årene har det vært mange yngre menn. I perioden januar-desember 2013-2018 utgjorde andelen kvinner 56-57 prosent av de nye mottakerne. 

Det har også vært langt flere mottakere under 18 år de siste fire-fem årene enn tidligere. I 2023 er det ca. 1 700 nye mottakere under 18 år (71 % av alle nye). I 2022 var det 800 nye mottakere under 18 år (59 % av alle nye). I 2018 var 46 prosent i alderen 0-17 år.

Diagnoser

Grunnstønad gis for å dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av sykdom eller skade (som friske personer ikke har). Fra 1. mars 2019 innvilges sats 1 til personer med hyperkinetiske forstyrrelser (herunder ADHD med hyperaktivitet), for å dekke ekstrautgifter til slitasje på klær, sengetøy, sko og støvler. 

Blant nye mottakere med grunnstønad var det to store diagnosegrupper som omfatter ca. 96 prosent av alle nye mottakere i januar- mars 2023; Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 1 500 personer (63 % av alle nye mottakere) og sykdommer i fordøyelsessystemet med 800 personer (33 %). I samme periode i 2022 var det hhv. 700 og 500 nye mottakere m grunnstønad i disse to diagnosegruppene.

Nevroser og atferdsforstyrrelser omfatter nesten alle personer med diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. I 2014-2018 omfattet diagnosegruppen ca. 200-400 nye personer i året. Etter regelendringen har det vært en kraftig økning av personer i denne diagnosegruppen. I løpet av 1. kvartal - 4. kvartal 2019-2022 kom det til hhv. 7 100, 4 700, 3 300 og 3 800 nye personer, og dette er først og fremst personer med hyperkinetiske forstyrrelser, herunder ADHD. Det er spesielt kraftig økning blant barn og unge. 

Den andre store diagnosegruppen er sykdommer i fordøyelsessystemet. Antall nye personer har variert mellom 2 200-2 600 nye personer i året for hele perioden 2014-2022, mens andelen har variert mellom 77 prosent (2016) og 22 prosent (2019). Dette er personer som har fått innvilget stønad for å dekke ekstrautgifter til fordyret kosthold til spesialdiett, og i hovedsak er dette grunnstønadsmottakere med cøliaki. I 1. kvartal 2023 var det nær 800 nye personer med fordøyelsessykdommer, i 2022 og 2021 det var 500 og 700 i samme kvartal.

Øvrige diagnosegrupper utgjør ca. 4 prosent.  

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av grunnstønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.