Arkiv - Grunnstønad per 31. mars 2012-2021

Grunnstønadsmottakere

Nye grunnstønadsmottakere

Personer med grunnstønad mars 2012-2021. Sats. Antall

Figur_Personer med grunnstønad mars 2012-2021.png

Utviklingen i antall personer med grunnstønad

Ved utgangen av mars 2021 var det 127 000 personer som mottok grunnstønad. Det er en økning på 1,9 prosent fra mars 2020. Det har vært en nedgang i antall mottakere av grunnstønad i mange år, men etter mars 2019 har det vært høy tilstrømning av nye mottakere (spesielt blant de yngste aldersgruppene), og økning i det totale antallet personer med ytelsen. Utviklingen må ses i sammenheng med endringer i regelverket på grunnstønadsområdet i mars 2019 og april 2020.  

Per mars 2021 var 15,3 prosent av grunnstønadsmottakerne under 18 år (en økning på 1,2 prosentpoeng sammenliknet med ett år siden), 32,6 prosent var i alderen 18-49 år og 52,1 prosent var 50 år og eldre. Andelen kvinner utgjorde 57,2 prosent av alle grunnstønadsmottakere i mars 2021. Det var flest personer med grunnstønad i Viken og Vestland, mens det er færrest personer i Møre og Romsdal og Nordland. 

De siste par årene har det vært flere regelendringer som har medført store endringer i antall og andel mottakere med de ulike satsene. 

Til og med 2018 var det økning i antall mottakere med sats 4 og nedgang blant mottakere med sats 1. 

De siste tre årene har det vært kraftig nedgang i bruken av sats 4 og 9,0 prosent av alle med grunnstønad mottok denne satsen ved utgangen av mars måned i 2021. 

Sats 1 har økt kraftig de siste årene fra 38,5 prosent i 2019 til 57,7 prosent av alle mottakere med grunnstønad i mars 2021 (73 200 personer).   

Etter regelendringen fra mars 2019, hvor personer med hyperkinetiske forstyrrelser (herunder ADHD med hyperaktivitet) kan innvilges grunnstønad med sats 1, har det vært en kraftig økning i antall grunnstønadsmottakere med laveste sats. I tillegg har mange personer med grunnstønad til glutenfritt kosthold fått satt ned satsen fra sats 2 til sats 1 fra 1. april 2020.  

Fra 1. mars 2019 ble grunnstønad til glutenfri diett redusert fra sats 4 til sats 3 for personer i aldersgruppen 5-30 år. Øvrige aldersgrupper fikk sats 2. Fra april 2020 ble satsene også redusert. 
Andel mottakere med sats 4 økte fra 23 prosent i 2011 til 35 prosent i 2018. Etter mars 2019 har det vært en kraftig reduksjon i antall mottakere med sats 4, og ved utgangen av mars 2021 var det 11 200 personer med sats 4 (9 % av alle med grunnstønad). 

Både antall og andelen med sats 2 har økt etter regelendringen i mars 2019 (stønad til glutenfri diett), men har sunket igjen etter regelendringen i april 2020. I mars 2021 var det om lag 18 % av alle mottakere med grunnstønad som hadde sats 2, eller i underkant av 22 400 personer. 

Også bruken av sats 3 har vært påvirket av regelendringene. Andelen med sats 3 økte fra 15 % i 2018 til 26 % i 2019. I mars 2021 var det om lag 14 % av alle med grunnstønad som hadde denne satsen (17 200 personer).

Nye mottakere

Omlag 1 500 nye mottakere fikk grunnstønad i løpet av januar-mars 2021. Det er betydelig færre enn i samme periode i 2020, men da var tilgangen ekstraordinær (med nær 2 800 nye personer i 1. kvartal). I 2019 kom det til 1 400 nye personer. Den kraftige økningen de siste årene må ses i sammenheng med regelverksendringene fra 1. mars 2019.  Den har også påvirket sammensetningen mellom kvinner og menn, og alderssammensetningen.

Kvinneandelen er lavere enn tidligere og lå på 46 prosent for januar- mars 2021, samme andel også i 2020, mens andelen var 47 % for samme periode i 2019. Dette skyldes at det har vært mange yngre menn blant de nye mottakerne av grunnstønad de siste to-tre årene.  Det var 56 prosent kvinner blant de nye mottakerne i perioden januar-mars 2017 og 2018.

Det har også vært langt flere mottakere under 18 år de siste tre årene enn tidligere.  I 2021 var det ca. 1 000 nye mottakere under 18 år (66 % av alle nye). I 2020 var det 1 400 nye mottakere (51 % av alle nye). I 2018 og 2019 var det hhv. 400 og 800 nye personer under 18 år i årets tre første måneder.  

Diagnoser

Grunnstønad gis for å dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av sykdom eller skade (som friske personer ikke har). Fra 1. mars 2019 innvilges sats 1 til personer med hyperkinetiske forstyrrelser (herunder ADHD med hyperaktivitet), for å dekke ekstrautgifter til slitasje på klær, sengetøy, sko og støvler. 

Blant nye mottakere med grunnstønad er det to store diagnosegrupper som omfatter ca. 95 prosent av alle nye mottakere i januar- mars 2021.  Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 800 personer (52,1 % av alle nye mottakere) og sykdommer i fordøyelsessystemet med 700 personer (43,3 %). I samme periode i 2020 var det hhv. 1 950 og 700 nye mottakere av grunnstønad i disse to diagnosegruppene.

Nevroser og atferdsforstyrrelser omfatter nesten alle personer med diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.  Blant alle nye mottakere i januar-mars i 2017 og 2018 omfattet diagnosegruppen ca. 10 prosent av tilgangen (ca. 100 personer). Etter regelendringen har det vært en kraftig økning av personer i denne diagnosegruppen: og i 1. kvartal 2019-2021 kom det til hhv. 700, 1 900 og 800 nye personer. Det er først og fremst personer med hyperkinetiske forstyrrelser - herunder ADHD. Det er spesielt kraftig økning blant barn og unge. 

Den andre store diagnosegruppen er sykdommer i fordøyelsessystemet. Antall nye personer har ligget på mellom 600-700 i januar-mars i hele perioden 2014-2021, men andelen har variert mellom 73 prosent (2016) og 25 prosent (2020). Dette er personer som har fått innvilget stønad for å dekke ekstrautgifter til fordyret kosthold til spesialdiett, i hovedsak er dette grunnstønadsmottakere med cøliaki.

Øvrige diagnosegrupper utgjorde ca. 4 prosent av alle nye mottakere av grunnstønad i perioden januar-mars 2020 og 5 prosent i samme periode i 2021. 

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av grunnstønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.