Arkiv - Grunnstønad per 30. september 2016-2025

Grunnstønadsmottakere

Nye grunnstønadsmottakere

Figur. Personer med grunnstønad. Sats. Antall

Utviklingen i antall personer med grunnstønad

Ved utgangen av september 2025 var det 142 900 personer som mottok grunnstønad. Det er en økning på 3,3 prosent sammenlignet med samme periode for ett år siden. Det har vært en nedgang i antall mottakere av grunnstønad i mange år, men etter mars 2019 har det vært høy tilstrømning av nye mottakere (spesielt i de yngste aldersgruppene), og økning i antall personer med denne ytelsen. Utviklingen må ses i sammenheng med endringer i regelverket på grunnstønadsområdet i mars 2019 og april 2020.

Per september 2025 var 24 prosent av grunnstønadsmottakerne under 18 år (en økning på 2,4 prosentpoeng sammenliknet med ett år siden), 32 prosent var i alderen 18-49 år og 44 prosent var 50 år og eldre. Andelen kvinner utgjorde 54,4 prosent av alle med grunnstønad.

Det var flest personer med grunnstønad i Vestland og i Akershus, mens det er færrest personer i Finnmark og i Telemark.

Regelendringene i 2019 og 2020 har medført store endringer i antall og andel mottakere med de ulike satsene. Til og med 2018 var det økning i antall mottakere med sats 4 og nedgang blant mottakere med sats 1. Etter regelendringen gjeldende fra mars 2019, hvor personer med hyperkinetiske forstyrrelser (herunder ADHD med hyperaktivitet) kan innvilges grunnstønad med sats 1, har det vært en kraftig økning i antall grunnstønadsmottakere med laveste sats.

Fra 1. mars 2019 ble grunnstønad til glutenfri diett redusert fra sats 4 til sats 3 for personer i aldersgruppen 5-30 år. Øvrige aldersgrupper fikk sats 2. Fra april 2020 ble satsene også redusert.

Bruken av sats 1 har økt kraftig de siste årene. I 2019 hadde 40 prosent av alle mottakere med grunnstønad sats 1, mens andelen var økt til om lag 64 prosent i september 2025 (dette utgjør 91 000 personer).

Både antall og andelen med sats 2 har økt etter regelendringen i mars 2019 (stønad til glutenfri diett), men har sunket igjen etter regelendringen i april 2020 og andelen har stabilisert seg i perioden etter det. Antall personer har imidlertid steget. I september 2025 hadde 18 prosent av alle mottakere med grunnstønad sats 2, dvs. om lag 25 300 personer.

Også bruken av sats 3 har vært påvirket av regelendringene. Andelen med sats 3 økte fra 15 prosent i 2018 til 25 prosent i 2019. Deretter har andelen sunket, og i 2025 mottok om lag 10 prosent av alle med grunnstønad sats 3 (14 200 personer).

Etter regelendringen i mars 2019 har det vært kraftig nedgang i bruken av sats 4. I 2018 mottok 36 prosent av alle med grunnstønad sats 4, mens andelen har sunket hvert år etter det og utgjorde 7 prosent av alle med grunnstønad i 2025 (9 700 personer).

Nye mottakere

Om lag 6 500 nye mottakere fikk grunnstønad i løpet av perioden januar- september 2025. Det er om lag 400 flere enn i samme periode i 2024. I 2023 var det 6 250 nye mottakere i samme periode.

I løpet av hele året 2019 og 2020 var tilgangen høy (med 10 000 og 7 300 nye personer i januar-desember). Den høye tilstrømningen av nye mottakere disse årene må ses i sammenheng med regelverksendringene fra 1. mars 2019. Den har også påvirket sammensetningen mellom antall kvinner og menn, og alderssammensetningen.

Kvinneandelen er lavere nå enn før regelendringene og lå på 44 prosent i de tre første kvartalene av 2025, og er noe høyere enn i samme periode i 2024. Blant de nye mottakerne av grunnstønad fra 2019 har det vært mange yngre menn. I perioden januar-desember 2015-2018 utgjorde andelen kvinner 56-58 prosent av de nye mottakerne. Tall for årets ni første måneder viser det samme.

Det har også vært langt flere mottakere under 18 år de siste tre årene enn tidligere. I løpet av januar-september 2025 var det ca. 5 300 nye mottakere under 18 år (81 % av alle nye). I samme periode i 2024 var det 5 000 nye mottakere under 18 år (82 % av alle nye).

Diagnoser

Grunnstønad gis for å dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av sykdom eller skade (som friske personer ikke har). Fra 1. mars 2019 innvilges sats 1 til personer med hyperkinetiske forstyrrelser (herunder ADHD med hyperaktivitet), for å dekke ekstrautgifter til slitasje på klær, sengetøy, sko og støvler.

Fra 2023 er det som hovedregel kun barn under 18 år som får dekket dette, og stønaden vil opphøre når barnet fyller 18 år.

Blant nye mottakere med grunnstønad er det to store diagnosegrupper som omfatter 96-97 prosent av alle nye personer de siste tre årene. Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser med 5 900 personer i 2024 (68 % av alle nye mottakere) og sykdommer i fordøyelsessystemet med 2 400 personer (28 %). I løpet av hele 2023 var det hhv. 5 300 og 2 600 nye mottakere med grunnstønad i disse to diagnosegruppene.

Nevroser og atferdsforstyrrelser omfatter nesten alle personer med diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. I 2015-2018 omfattet diagnosegruppen ca. 200-400 nye personer i året. Etter regelendringen har det vært en kraftig økning av personer i denne diagnosegruppen. I løpet av året 2019 kom det til nesten 10 000 nye personer, og dette er først og fremst personer med hyperkinetiske forstyrrelser, herunder ADHD. Det er spesielt kraftig økning blant barn og unge.

Den andre store diagnosegruppen er sykdommer i fordøyelsessystemet. Antall nye personer har variert mellom 2 200-2 600 nye personer i året for hele perioden 2015-2024, mens andelen har variert mellom 77 prosent (2016) og 22 prosent (2019). 
Dette er personer som har fått innvilget stønad for å dekke ekstrautgifter til fordyret kosthold til spesialdiett, og i hovedsak er dette grunnstønadsmottakere med cøliaki.

Diagnoser 2025

For perioden januar-september 2025 hadde 66 prosent av de nye grunnstønadsmottakerne en psykisk lidelse (de fleste i undergruppen nevroser og atferdsforstyrrelser). Hele 64 prosent eller 4 200 personer hadde hyperkinetiske forstyrrelser, og her er det flest med ADHD (icd-10 diagnose F90).

30 prosent hadde sykdommer i fordøyelsessystemet. 29 prosent eller 2 000 personer med intestinal malabsorpsjon med diagnosen K90 (de fleste har cøliaki).

Ca. 1 prosent eller i underkant av 100 personer hadde gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (autisme og Aspergers syndrom, icd-10 diagnose F84).

Øvrige diagnoser utgjør om lag 4 prosent.

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av grunnstønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.