Arkiv - Grunnstønad per 30. september 2015-2024

Grunnstønadsmottakere

Nye grunnstønadsmottakere

Figur. Personer med grunnstønad. Sats. Antall

Utviklingen i antall personer med grunnstønad

Ved utgangen av september 2024 var det 138 400 personer som mottok grunnstønad. Det er en økning på 3,0 prosent sammenlignet med samme periode for ett år siden. Det har vært en nedgang i antall mottakere av grunnstønad i mange år, men etter mars 2019 har det vært høy tilstrømning av nye mottakere (spesielt i de yngste aldersgruppene), og økning i antall personer med denne ytelsen. Utviklingen må ses i sammenheng med endringer i regelverket på grunnstønadsområdet i mars 2019 og april 2020.

Per september 2024 var 21 prosent av grunnstønadsmottakerne under 18 år (en økning på 2,4 prosentpoeng sammenliknet med ett år siden), 33 prosent var i alderen 18-49 år og 46 prosent var 50 år og eldre. Andelen kvinner utgjorde om lag 55 prosent av alle med grunnstønad. Det var flest personer med grunnstønad i Vestland og i Akershus, mens det er færrest personer i Finnmark og i Telemark.

Regelendringene i 2019 og 2020 har medført store endringer i antall og andel mottakere med de ulike satsene. Til og med 2018 var det økning i antall mottakere med sats 4 og nedgang blant mottakere med sats 1. Etter regelendringen gjeldende fra mars 2019, hvor personer med hyperkinetiske forstyrrelser (herunder ADHD med hyperaktivitet) kan innvilges grunnstønad med sats 1, har det vært en kraftig økning i antall grunnstønadsmottakere med laveste sats.

Fra 1. mars 2019 ble grunnstønad til glutenfri diett redusert fra sats 4 til sats 3 for personer i aldersgruppen 5-30 år. Øvrige aldersgrupper fikk sats 2. Fra april 2020 ble satsene også redusert.

Bruken av sats 1 har økt kraftig de siste årene. I 2018 hadde 39 prosent av alle mottakere med grunnstønad sats 1, mens andelen var økt til om lag 62 prosent i september 2024 (dette utgjør 86 400 personer).

Både antall og andelen med sats 2 har økt etter regelendringen i mars 2019 (stønad til glutenfri diett), men har sunket igjen etter regelendringen i april 2020. I september 2024 hadde 18 prosent av alle mottakere med grunnstønad sats 2, eller om lag 24 400 personer. 

Også bruken av sats 3 har vært påvirket av regelendringene. Andelen med sats 3 økte fra 15 prosent i 2018 til 25 prosent i 2019. Deretter har andelen sunket, og i september 2024 var det om lag 11 % av alle med grunnstønad som mottok sats 3 (14 800 personer).

Etter regelendringen i mars 2019 har det vært kraftig nedgang i bruken av sats 4. I 2018 mottok 36 prosent av alle med grunnstønad sats 4, mens andelen har sunket hvert år etter det og utgjorde 7 prosent av alle med grunnstønad i september 2024 (9 900 personer).

Nye mottakere

Om lag 6 100 nye mottakere fikk grunnstønad i løpet av perioden januar-september 2024. Det er 150 færre enn i samme periode i 2023, men langt flere enn i de to foregående årene. I løpet av hele året 2019 og 2020 var tilgangen ekstraordinær (med 10 000 og 7 300 nye personer i januar-desember). Den høye tilstrømningen av nye mottakere disse årene må ses i sammenheng med regelverksendringene fra 1. mars 2019. Den har også påvirket sammensetningen mellom antall kvinner og menn, og alderssammensetningen.

Kvinneandelen er lavere nå enn før regelendringene og lå på 43 prosent for perioden 1. kvartal-3. kvartal 2024, og 44 prosent i samme periode i 2023. Blant de nye mottakerne av grunnstønad de siste fire-fem årene har det vært mange yngre menn. I perioden januar-desember 2014-2018 utgjorde andelen kvinner 56-58 prosent av de nye mottakerne. 

Det har også vært langt flere mottakere under 18 år de siste fire-fem årene enn tidligere. I løpet av de ni første månedene av 2024 var det ca. 5 000 nye mottakere under 18 år (82 % av alle nye). I samme periode i 2023 var det 4 700 nye mottakere under 18 år (76 % av alle nye).

Diagnoser

Grunnstønad gis for å dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av sykdom eller skade (som friske personer ikke har). Fra 1. mars 2019 innvilges sats 1 til personer med hyperkinetiske forstyrrelser (herunder ADHD med hyperaktivitet), for å dekke ekstrautgifter til slitasje på klær, sengetøy, sko og støvler.

Fra 2023 er det som hovedregel kun barn under 18 år som får dekket dette, og stønaden vil opphøre når barnet fyller 18 år.

Blant nye mottakere med grunnstønad er det to store diagnosegrupper som omfatter 96-97 prosent av alle nye i 1. kvartal-3. kvartal de siste tre årene.  Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 4 200 personer hittil i 2024 (68 % av alle nye mottakere) og sykdommer i fordøyelsessystemet med 1 700 personer (28 %). I samme periode i 2023 var det hhv. 4 000 og 2 000 nye mottakere med grunnstønad i disse to diagnosegruppene.

Nevroser og atferdsforstyrrelser omfatter nesten alle personer med diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.  I 2014-2018 omfattet diagnosegruppen ca. 200-500 nye personer i året. Etter regelendringen har det vært en kraftig økning av personer i denne diagnosegruppen. I løpet av 1. kvartal-4.kvartal 2019 kom det til 7 100 nye personer, og dette er først og fremst personer med hyperkinetiske forstyrrelser, herunder ADHD. Det er spesielt kraftig økning blant barn og unge.

Den andre store diagnosegruppen er sykdommer i fordøyelsessystemet. Antall nye personer har variert mellom 2 200-2 600 nye personer i året for hele perioden 2015-2023, mens andelen har variert mellom 77 prosent (2016) og 22 prosent (2019). 
Dette er personer som har fått innvilget stønad for å dekke ekstrautgifter til fordyret kosthold til spesialdiett, og i hovedsak er dette grunnstønadsmottakere med cøliaki.

Øvrige diagnosegrupper utgjør 3-4 prosent.

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av grunnstønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.