Arkiv - Grunnstønad per 30. september 2012-2021

Grunnstønadsmottakere

Nye grunnstønadsmottakere

Personer med grunnstønad september 2012-2021. Sats. Antall

Fig_Personer med grunnstønad september 2012-2021.png

Utviklingen i antall personer med grunnstønad

Ved utgangen av september 2021 var det 127 500 personer som mottok grunnstønad. Det er en økning på 1,6 prosent fra september 2020. Det har vært en nedgang i antall mottakere av grunnstønad i mange år, men etter mars 2019 har det vært høy tilstrømning av nye mottakere (spesielt blant de yngste aldersgruppene), og økning i det totale antallet personer med ytelsen. Utviklingen må ses i sammenheng med endringer i regelverket på grunnstønadsområdet i mars 2019 og april 2020.  

Per september 2021 var 15,7 prosent av grunnstønadsmottakerne under 18 år (en økning på 1,2 prosentpoeng sammenliknet med ett år siden), 32,7 prosent var i alderen 18-49 år og 51,7 prosent var 50 år og eldre. Andelen kvinner utgjorde nær 57 prosent av alle grunnstønadsmottakere i september 2021. Det var flest personer med grunnstønad i Viken og Vestland, mens det er færrest personer i Møre og Romsdal og Nordland. 

De siste par årene har det vært flere regelendringer som har medført store endringer i antall og andel mottakere med de ulike satsene. Til og med 2018 var det økning i antall mottakere med sats 4 og nedgang blant mottakere med sats 1. 

Etter regelendringen gjeldende fra mars 2019, hvor personer med hyperkinetiske forstyrrelser (herunder ADHD med hyperaktivitet) kan innvilges grunnstønad med sats 1, har det vært en kraftig økning i antall grunnstønadsmottakere med laveste sats. I tillegg har mange personer med grunnstønad til glutenfritt kosthold fått satt ned satsen fra sats 2 til sats 1 fra 1. april 2020.  

Fra 1. mars 2019 ble grunnstønad til glutenfri diett redusert fra sats 4 til sats 3 for personer i aldersgruppen 5-30 år. Øvrige aldersgrupper fikk sats 2. Fra april 2020 ble satsene også redusert. 

Etter mars 2019 har det vært kraftig nedgang i bruken av sats 4. I september 2018 mottok 36,3 % av alle med grunnstønad sats 4, mens andelen utgjorde 8,6 prosent av alle med grunnstønad i september 2021 (10 900 personer).

Bruken av sats 1 har økt kraftig de siste årene. I 2019 hadde 40,3 prosent av alle med grunnstønad denne satsen, mens i september 2021 var andelen økt til 58,4 prosent (noe som utgjør 74 500 personer).   

Både antall og andelen med sats 2 har økt etter regelendringen i mars 2019 (stønad til glutenfri diett), men har sunket igjen etter regelendringen i april 2020. I september 2021 mottok 17,6 % av alle mottakere med grunnstønad sats 2, eller i om lag 22 400 personer. 

Også bruken av sats 3 har vært påvirket av regelendringene. Andelen med sats 3 økte fra 15,0 % i 2018 til 25,3 % i 2019.  I september 2021 var det om lag 13,2 % av alle med grunnstønad som hadde denne satsen (16 800 personer).

Nye mottakere

Omlag 4 400 nye mottakere fikk grunnstønad i løpet av perioden januar-september 2021. Det er betydelig færre enn i samme periode i 2019 og 2020, men da var tilgangen ekstraordinær (med hhv. 7 200 og 5 600 nye personer). Den høye tilstrømningen av nye mottakere i 2019 og 2020 må ses i sammenheng med regelverksendringene fra 1. mars 2019.  Den har også påvirket sammensetningen mellom antall kvinner og menn, og alderssammensetningen.

Kvinneandelen er lavere enn tidligere og lå på nær 46 prosent for januar- september 2021, mens andelen var 47 % for samme periode i 2020. Dette skyldes at det har vært mange yngre menn blant de nye mottakerne av grunnstønad de siste tre årene.  I perioden januar-september i 2015-2018 utgjorde andelen kvinner 56-57 prosent av de nye mottakerne. 

Det har også vært langt flere mottakere under 18 år de siste tre årene enn tidligere.  I 2021 var det ca. 2 800 nye mottakere under 18 år (64 % av alle nye). I 2020 var det 2 900 nye mottakere under 18 år (52 % av alle nye). 

Diagnoser

Grunnstønad gis for å dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av sykdom eller skade (som friske personer ikke har). Fra 1. mars 2019 innvilges sats 1 til personer med hyperkinetiske forstyrrelser (herunder ADHD med hyperaktivitet), for å dekke ekstrautgifter til slitasje på klær, sengetøy, sko og støvler. 

Blant nye mottakere med grunnstønad er det to store diagnosegrupper som omfatter ca. 95 prosent av alle nye mottakere i januar- september 2021.  Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 2 500 personer (55,9 % av alle nye mottakere) og sykdommer i fordøyelsessystemet med 1 700 personer (39,5 %). I samme periode i 2020 var det hhv. 3 700 og 1 700 nye mottakere av grunnstønad i disse to diagnosegruppene.

Nevroser og atferdsforstyrrelser omfatter nesten alle personer med diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.  Blant alle nye mottakere i januar-september 2014-2018 omfattet diagnosegruppen ca. 100-300 nye personer. Etter regelendringen har det vært en kraftig økning av personer i denne diagnosegruppen. De første ni månedene av 2019-2021 kom det til hhv. 5 100, 3 600 og 2 400 nye personer. Det er først og fremst personer med hyperkinetiske forstyrrelser - herunder ADHD. Det er spesielt kraftig økning blant barn og unge. 

Den andre store diagnosegruppen er sykdommer i fordøyelsessystemet. Antall nye personer har variert mellom 1 700-1 900 i januar-september i hele perioden 2014-2021, men andelen har variert mellom 77 prosent (2016) og 23 prosent (2019). Dette er personer som har fått innvilget stønad for å dekke ekstrautgifter til fordyret kosthold til spesialdiett, i hovedsak er dette grunnstønadsmottakere med cøliaki.

Øvrige diagnosegrupper utgjør ca.  4-5 prosent.  

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av grunnstønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.