Arkiv - Foreldrepenger pr. 30. september 2003-2012

Tabeller

Foreldrepenger ved fødsel

Brudd i statistikken

Fra og med publisering av statistikk for 1. halvår 2012 ble et nytt foreldrepengeregister tatt i bruk for årene 2009 – 2012. Samtidig ble det gjort endringer i metoden for telling av antall personer som skal inn i statistikken. Det har tidligere vært krav om at personen både skal ha hatt en utbetaling av foreldrepenger i løpet av statistikkperioden, og ha avsluttet minst èn dag. Dette siste kravet er nå fjernet, og gjenstående krav for å komme med i statistikken er at personen skal ha hatt en utbetaling av foreldrepenger i løpet av statistikk-perioden. Endringen medfører at antall personer som kommer med i statistikken øker. Ny tellemåte er gjort gjeldende for alle år (fom 2003) slik at tallene er sammenlignbare. Les mer om bruddet/endringer i Om statistikken.

Øvrig statistikk-informasjon

Statistikk over uttak av foreldrepenger vil blant annet ha sammenheng med antall fødsler. Iflg. Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det født 60 200 barn i Norge i 2011, som er en reduksjon på 1 300 barn sett i forhold til 2010. Det var også en reduksjon i antall fødte barn fra 2009 til 2010.

Når det gjelder statistikken må en være oppmerksom på at statistikk-perioden for foreldrepenger maksimalt er ett kalenderår. Det innebærer at en sjelden vil fange opp hele uttaket for personen innenfor statistikk-perioden ettersom de fleste tilfellene begynner i ett kalenderår og avsluttes i et annet. I tillegg medfører ordningen med fleksibelt uttak at foreldrepenger kan utbetales inntil barnet fyller tre år. Utbetalingene vil da i mange tilfeller kunne strekke seg (periodevis) over fire kalenderår.  Vi mener likevel at dagens statistikk, med maksimal statistikkperiode lik ett kalenderår, gir et godt bilde av utviklingen på området.

Menn

I løpet av 1.-3. kvartal 2012 var det 50 051menn med foreldrepenger, dvs. en økning på ca. 8 prosent fra samme periode 2011. Økningen har sannsynligvis sammenheng med at fedrekvoten ble utvidet med fire uker i 2009 og to uker i 2011. Utvidelse av fedrekvoten har ført til at fedre oftere deler opp foreldrepengeperioden, og dermed fremkommer i statistikken i flere statistikkperioder.

Ettersom det er sjelden at hele uttaket for en person faller innenfor ett kalenderår vil antall fedre som har tatt ut 12 uker i løpet av måleperioden/statistikkperioden være lavere enn det antall fedre som tar ut 12 uker i løpet av foreldrepengeperioden.

Ved enhver økning i antall uker med fedrekvote, ser vi ut fra statistikken at fedrene også øker sitt uttak i påfølgende år. Vi ser at siste endring nå gjør seg gjeldende i statistikken for 1.-3. kvartal 2012.

Andelen fedre i alderen 35 år og eldre er økende, og utgjør nå ca. 48 prosent mot ca. 41 prosent i 1.-3. kvartal 2003.

Fylkesfordelingen viser at andelen fedre i Oslo i denne aldersgruppa er ca. 57 prosent, sett i forhold til totalt antall fedre med foreldrepenger i Oslo, mens andelen er ca. 43 prosent for Nord-Trøndelag og Rogaland, sett i forhold til totalt antall fedre med foreldrepenger i de respektive fylker.

I løpet av 1.-3. kvartal 2012 er det i overkant av 13 prosent fedre som har tatt ut akkurat 12 uker (60 dager), sett i forhold til totalt antall fedre med foreldrepenger i samme periode. Til sammenligning var andelen fedre 0,4 prosent i 1.-3. kvartal 2011. For Akershus er andelen fedre som har tatt ut 12 uker i perioden 1.-3. kvartal 2012 nærmere 17 prosent, sett i forholdt til totalt antall fedre med foreldrepenger i dette fylket.

På landsbasis er det 19 prosent av fedrene som har tatt ut foreldrepenger i 12 uker eller mer. I Oslo er det ca. 25 prosent av fedrene som har valgt uttak på 12 uker eller mer, sett i forhold til totalt antall fedre med foreldrepenger i Oslo.

Kvinner

I løpet av 1.-3. kvartal var det 77 534 kvinner som mottok foreldrepenger. Det er en reduksjon fra samme periode 2011 på 1,3 prosent. Reduksjonen kan ha sammenheng med nedgang i antall fødsler de siste par år.

Ca. 26 prosent av kvinnene som mottar foreldrepenger bor i Oslo/Akershus.

Når det gjelder dekningsgraden er det et økende antall kvinner med foreldrepenger som ønsker 100 prosent foreldrepenger i stedet for 80 prosent foreldrepenger og lengre stønadsperiode. På landsbasis har andelen kvinner med dekningsgrad lik 100 prosent av lønn økt fra ca. 23 prosent i løpet av 1. -3. kvartal 2003 til ca. 56 prosent i løpet av 1.-3. kvartal 2012. I Vest-Agder og Rogaland er andelen kvinner som har uttak med 100 prosent av lønn, sett i forhold til totalt antall kvinner med foreldrepenger i eget fylke, drøyt 61 prosent. Til sammenligning var det ca. 50 prosent av kvinnene i Troms fylke som ønsket uttak med 100 prosent av lønn i samme periode.

Økning av andelen kvinner som ønsker dekningsgrad på 100 prosent har sannsynligvis sammenheng med at dette i de fleste tilfeller er mest økonomisk lønnsomt, sammenlignet med 80 prosent dekningsgrad. I tillegg er perioden med foreldrepenger blitt forlenget flere ganger de siste årene, og er nå på 47 uker for de som velger 100 prosent dekningsgrad. Det kan være at noen mottakere finner at det for dem er en tilfredsstillende lengde på permisjonen.

Personer med graderte foreldrepenger ved fødsel

Fra og med 1. januar 2007 er det gitt anledning til å forlenge stønadsperioden ved å kombinere arbeid med stønad (gradert uttak). Gradert uttak kan maksimalt løpe i tre år etter fødsel.

I løpet av 1.-3. kvartel 2012 var det 15 637 personer (18 prosent økning fra samme periode i 2011) som ønsket å benytte seg av gradert uttak av foreldrepenger, dvs. ca. 12 prosent av antall personer i alt med foreldrepenger i denne perioden. Av totalt antall personer med gradert uttak i løpet av 1.-3. kvartal 2012 var det ca. 72 prosent menn. Denne andelen har vært stadig økende fra og med 2009, som var første periode med flest menn med gradert uttak i forhold til kvinner.

Av totalt antall menn med foreldrepenger 1.-3. kvartal 2012 var det drøyt 22 prosent menn som valgte gradert uttak. Av kvinner med foreldrepenger var det ca. 6 prosent som valgte gradert uttak i denne perioden.

Fylkesfordelingen viser at det er Agder-fylkene som benytter ordningen mest, mens Oslo og Finnmark benytter ordningen minst (personer med gradert uttak sett i forhold til personer med foreldrepenger totalt i det aktuelle fylket).

Engangsstønad ved fødsel

Engangsstønad ved fødsel kan gis dersom en person ikke har rett til foreldrepenger, eller dersom foreldrepengene utgjør mindre enn størrelsen på engangsstønaden.

I løpet av årets 3 første kvartaler 2012 var det 7 539 personer som mottok engangsstønad ved fødsel. De siste tre årene har det vært en reduksjon i antall mottakere av engangsstønad. Fra 1.-3. kvartal 2011 til samme periode i 2012 er det en reduksjon på drøyt 4 prosent. Det antas at reduksjonen blant annet kan ha sammenheng med at det er gitt større muligheter for opptjening av rett til foreldrepenger (v/ arbeidsavklaringspenger).

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

I perioden 1.-3. kvartal 2012 var det 3 759 kvinner som mottok svangerskapspenger, en økning på ca. 9 prosent fra samme periode i 2011. Det har de siste årene vært en relativt stor økning i antall personer som mottar svangerskapspenger, og sett i forhold til 2003 er det nesten en tredobling av antallet. Vi finner flest kvinner med svangerskapspenger i aldersgruppa 30 – 34 år.

Fylkesoversikten viser store variasjoner når det gjelder bruk av svangerskapspenger. Østfold oppgir å ha gitt god informasjon ut om ordningen, og dette kan være årsaken til at ca 20 prosent av totalt antall kvinner med svangerskapspenger finnes i Østfold.  I Oppland er det èn prosent kvinner med svangerskapspenger, sett i forhold til totalt antall kvinner med svangerskapspenger.