Arbeidsindikatoren måler Navs bidrag til hvorvidt folk kommer i jobb. Her får du svar på hva arbeidsindikatoren er, hva den måler, og hvordan resultatene er ment å brukes.
En av Navs viktigste oppgaver er å hjelpe folk i jobb. Det er krevende å måle hvor godt vi lykkes med dette, blant annet fordi det avhenger av situasjonen på arbeidsmarkedet, og forutsetningene til dem vi skal hjelpe.
Når det er høy arbeidsledighet er det vanskeligere å finne jobb enn når det er mangel på arbeidskraft. I noen perioder skal vi hjelpe mange nyankomne flyktninger, og i andre perioder kan personer med helseutfordringer utgjøre en større andel av de Nav skal hjelpe.
Å sammenligne Navs resultater i perioder med ulike situasjoner på arbeidsmarkedet, og ulik brukersammensetning, gir ikke et godt grunnlag for å fastslå hvor godt Nav lykkes med samfunnsoppdraget.
I samarbeid med forskere fra Oslo Economics og Frischsenteret har Nav derfor utviklet en indikator som bedre måler Navs bidrag til om folk kommer i jobb. Den tar hensyn både til situasjonen på arbeidsmarkedet, og kjennetegn ved personene som Nav hjelper.
Resultatene skal Nav blant annet bruke til å gjøre mer dyptgående analyser, slik at vi framover kan jobbe med mer systematisert kunnskap om hva som virker.
Hva viser arbeidsindikatoren?
Arbeidsindikatorens hovedtall er «Andel i jobb tre måneder etter måletidspunkt». Den tar utgangspunkt i hvor mange som er registrert med arbeidsrettet oppfølging i Nav i en gitt måned, og hvor stor andel av disse personene som er i jobb tre måneder senere.
Indikatormodellen beregner et statistisk forventet resultatet basert på kjennetegn ved personene som får oppfølging fra Nav, og forholdene på arbeidsmarkedet.
Forskjellen mellom det statistisk forventede resultatet, og det faktiske resultatet, viser om Nav har bidratt til å få flere eller færre ut i jobb enn forventet.
I første omgang er det disse resultatene, brutt ned på fylker, Nav-kontor og prioriterte målgrupper, som publiseres som offentlig statistikk.
Indikatoren måler arbeidsdeltakelse på flere måter, som det kan være aktuelt å publisere på senere tidspunkt. Nav har gjort en mer dyptgående analyse av disse tallene, som du finner her [lenke til A&V-siden].
Hvordan beregnes arbeidsindikatoren?
Arbeidsindikatoren forteller hvordan arbeidsdeltagelsen for en gruppe er, sammenliknet med hva man skulle forvente for gruppen. Hva man skulle forvente er basert på:
a) kjennetegn ved personene i gruppen (se liste over kjennetegn modellen inkluderer lenger ned)
b) de lokale arbeidsmarkedsforholdene som omgir dem
Metoden som brukes for å finne ut hva man skulle forvente for gruppen, er en regresjonsmodell. Det fungerer slik:
Tenk på en person som er registrert ved et gitt Nav-kontor på et gitt tidspunkt. Vi kjenner til den faktiske arbeidsdeltagelsen til denne personen, for eksempel hvor mange timer han jobbet per uke i de tre påfølgende månedene, eller hvorvidt han var i arbeid tre måneder etterpå.
En regresjonsmodell gjør det mulig å beregne hvilken arbeidsdeltagelse vi (statistisk sett) kan forvente å se for akkurat denne personen, gitt de egenskapene personen selv har, og situasjonen i arbeidsmarkedet rundt personen på det aktuelle tidspunktet.
Litt forenklet kan vi si at det som statistisk forventes er det som vanligvis skjer med personer med disse egenskapene i et slikt arbeidsmarked. «Vanligvis» er det som har skjedd med personer som tidligere har hatt arbeidsrettet oppfølging i Nav, i perioden fra 2017 og fram til måletidspunktet.
Dette gjøres for alle personene som har oppfølging fra Nav i måneden vi ser på, og slik kan vi beregne en statistisk forventet arbeidsdeltakelse for hele gruppen. Videre kan vi også sortere personene etter regioner, Nav-kontor, eller prioriterte målgrupper, og få et eget forventet resultat for slike undergrupper.
Forskjellen mellom det statistisk forventede resultatet, og det faktiske resultatet – altså hvor stor andel som viste seg å ha kommet i jobb når vi måler – viser om Nav har bidratt til at flere eller færre har kommet i jobb enn det man statistisk sett kunne forvente.
På denne måten vil Nav få mer uttelling på indikatoren når vi lykkes i å bistå personer som står lengre utenfor arbeidslivet tilbake i jobb. I tillegg til at Nav vil få bedre uttelling når vi lykkes med å bidra til å få en person i arbeid, til tross for utfordringer i det lokale arbeidsmarkedet.
Hvordan skal resultatet tolkes?
Dersom resultatet for hele Nav for eksempel viser 0,8, betyr det at Nav har bidratt til at 0,8 prosentpoeng flere har kommet i jobb enn statistisk forventet.
Videre kan vi se på utviklingen mellom måletidspunktene. Når resultatene viser -1,0 i september 2023, og -0,6 i september 2024, har det vært en positiv utvikling.
Nav har laget en indeks for å beregne en prosentvis endring mellom måletidspunktene, som gir et godt bilde av utviklingen. Ved hjelp at denne kan vi da si at det har vært en forbedring på 2,2 prosent mellom september 2023 og september 2024. For mer informasjon om hvordan indeksen beregnes, se statistikknotat for arbeidsindikatoren.
Et godt resultat er om Nav leverer som forventet, eller over forventet. En positiv utvikling fra tidspunktet man sammenligner med, er også et godt resultat. Målet er at Nav skal forbedre seg over tid.
Indikatoren kan også brukes til å sammenligne fylker og Nav-kontorer.
Hvilke kjennetegn kontrollerer indikatoren for?
Det er mange faktorer som bidrar til hvor sannsynlig det er at en personer kommer seg ut i jobb. Det er ikke mulig å ta høyde for alle faktorer som bidrar, og vi må bruke det vi har gode data på.
Indikatoren tar høyde for disse kjennetegnene:
- Alder
- Kjønn
- Antall barn under 18 år
- Innvandrerkategori og botid i Norge
- Sivilstatus
- Arbeidsmarkedstilknytning (inntekt før personen blir registrert i Nav)
- Om personen har gjennomført høyere utdanning som en del av et utdanningsløp det siste året fra måletidspunktet
- Nav-historikk og Nav-varighet: antall måneder siste fem år personen har vært registrert hos Nav
- Arbeid på måletidspunktet
- Om personen er permittert
- Mottak av midlertidige ytelser fra Nav
- Om personen er uføretrygdet
- Tilstrømming til registrert ledighet i arbeidsmarkedsregionen
Hvem er det som blir målt i indikatoren?
Alle som har, eller venter på å få, vedtak om arbeidsrettet oppfølging fra Nav, er inkludert i arbeidsindikatoren.
Resultatene kan deretter deles inn etter Navs prioriterte målgrupper: Unge som er i målgruppa til ungdomsgarantien, langtidsarbeidssøkere, innvandrere fra landgruppe 3 og personer i gruppen Nav kaller «trenger veiledning/nedsatt arbeidsevne». De fleste i denne gruppen har nedsatt arbeidsevne, mens noen ikke har det, men får ekstra oppfølging av andre grunner.
Indikatoren bruker anonymiserte data om personene Nav hjelper, og lager resultater på aggregert nivå. Det betyr at den bare viser resultater for større grupper, og aldri for enkeltpersoner.
Hvor mye må en person jobbe for å regnes som «i jobb»?
En person må jobbe mer enn 19 timer i uken for å regnes som «i jobb» i indikatoren. Grensen er satt fordi personer som jobber mer enn 19 timer i uken i stor grad kan anses å være selvforsørget.
Viser indikatoren om Nav får flere i jobb?
Arbeidsindikatoren måler ikke om flere kommer i jobb, men om flere eller færre enn forventet kommer i jobb. Indikatoren i seg selv viser utviklingen over tid i Nav sine resultater med å få folk i jobb, kontrollert for brukersammensetningen og forholdene på arbeidsmarkedet.
For å se det totale bildet av hvor mange som kommer i jobb etter å ha fått oppfølging fra Nav, må man se på andre tall. Nav har statistikk på «overgang til jobb» etter endt oppfølging fra Nav. Den kontrollerer imidlertid ikke for kjennetegn ved brukerne og forholdene på arbeidsmarkedet på de aktuelle tidspunktene.
Hva betyr egentlig forventet resultat? Er det det samme som målkrav?
Forventet resultat er ikke det samme som et mål for Nav. Det er en statistisk beregnet forventning for hvor mange Nav bidrar til at kommer ut i jobb.
Indikatoren beregner et statistisk forventet resultatet basert på kjennetegnene ved personene som får oppfølging, og forholdene på arbeidsmarkedet.
Grunnen til at vi kontrollerer for brukersammensetning og forhold på arbeidsmarkedet, er det gir et riktigere bilde av Navs bidrag til å få folk i jobb.
For eksempel er det vanskeligere å finne jobb når arbeidsledigheten er høy. Det vil trekke forventet resultat ned. Det er også vanskeligere å hjelpe en person i jobb som har helseutfordringer og har vært utenfor arbeid lenge, enn en som er frisk og vært arbeidsledig i kort tid.
Derfor kontrollerer vi for forholdene på arbeidsmarkedet og sammensetningen av personene Nav skal hjelpe, for å få et riktigere bilde av Navs bidrag til om folk kommer i jobb.
Hvordan skal Nav bruke arbeidsindikatoren?
Fra 2025 er arbeidsindikatoren en intern styringsparameter for Nav. Det betyr blant annet at vi skal rapportere på resultatene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Informasjonen vil kunne bidra til en bedre styringsdialog og fremme diskusjoner rundt kvalitetsutvikling, innovasjon og effektiv ressursutnyttelse.
Nav skal bruke resultatene til å gjøre analyser. Disse skal bidra til at Nav gjør mer av det som virker godt, og mindre av det som ikke virker like godt.
Nav har publisert to analyser om arbeidsindikatoren. Les dem her: