Publisert 21. desember 2023|Oppdatert 21. desember 2023
Arbeidsledigheten økte med 600 personer i desember. Økningen var størst innen bygg og anlegg. Antall nye arbeidssøkere har økt gradvis gjennom 2023 og er nå på omtrent samme nivå som før pandemien.
68 600 personer var registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak hos NAV ved utgangen av desember. Det utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Justert for normale sesongvariasjoner, økte antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med 600 personer i desember.
– Arbeidsmarkedet har kjølt seg gradvis ned gjennom 2023, og økningen i ledighet vi har sett de siste månedene, fortsetter i desember. Ledigheten er likevel fortsatt på et lavt nivå sammenlignet med årene før pandemien, og det er fremdeles stor etterspørsel etter arbeidskraft, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Bruttoledigheten, det vil si summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, består av 55 400 helt ledige (1,9 % av arbeidsstyrken) og 13 200 arbeidssøkere på tiltak (0,4 % av arbeidsstyrken). I tillegg var 23 200 personer delvis ledige (0,8 % av arbeidsstyrken). Totalt var det dermed 91 800 registrerte arbeidssøkere hos NAV ved utgangen av desember, noe som utgjør 3,1 prosent av arbeidsstyrken.
Figur 1 Utvikling i antall helt ledige, delvis ledige, summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, samt antall arbeidssøkere i alt per måned. Sesong- og bruddjusterte tall.
Flere nye arbeidssøkere
I løpet av desember ble det registrert 12 000 nye arbeidssøkere. Det tilsvarer 780 per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner. Antall nye arbeidssøkere har økt gradvis gjennom 2023, og er nå på omtrent samme nivå som før pandemien.
Personer som oppgir å ha mistet eller at de kommer til å miste jobben utgjør 31 prosent av de nye arbeidssøkerne. 24 prosent er eller kommer til å bli permittert, 9 prosent er usikre på sin jobbsituasjon og ytterligere 9 prosent har sagt opp.
Flere ledige innen bygg og anlegg
Antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak økte eller holdt seg stabilt i de fleste yrkesgrupper fra november til desember, justert for normale sesongvariasjoner. Målt i antall personer var økningen størst innen bygg og anlegg (i overkant av 100 flere), fulgt av serviceyrker og annet arbeid (i underkant av 100 flere).
Ved utgangen av desember var bruttoledigheten høyest blant personer med yrkesbakgrunn innen reiseliv og transport (3,5 %) og bygg og anlegg (3,4 %). Den laveste ledigheten finner vi blant personer med yrkesbakgrunn innen akademiske yrker og undervisning (0,7 % hver).
Størst økning for personer i 40-årene
Justert for normale sesongvariasjoner økte antallet helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i de fleste aldersgrupper fra november til desember. I antall personer var økningen størst for personer i alderen 40–49 år (300 flere). Blant unge 20–24 år sank bruttoledigheten med 100 personer, mens det var ingen endring blant eldre 60 år og over.
Ved utgangen av desember var bruttoledigheten som andel av arbeidsstyrken høyest blant personer i alderen 20–24 år (3,2 %). Den laveste ledigheten var blant personer som er 60 år og eldre, med 1,3 prosent av arbeidsstyrken.
Høyest arbeidsledighet i Vestfold og Telemark
Antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak økte eller holdt seg stabilt i alle fylker i desember, justert for normale sesongvariasjoner. Økningen var størst i Møre og Romsdal, med 4 prosent flere ledige.
Bruttoledigheten var høyest i Vestfold og Telemark, med 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Nordland og Trøndelag har den laveste ledigheten, med 1,9 prosent av arbeidsstyrken hver.
Én av tre ledige har ikke fullført videregående opplæring
Personer med grunnskole eller videregående som høyeste utdanning utgjør de største gruppene av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i antall personer ved utgangen av desember. Én av tre ledige i desember sto med grunnskole som høyeste fullførte utdanning (21 300 personer). Inkluderer vi de med ukjent eller ingen fullført utdanning, utgjør de to gruppene halvparten av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak.
Flere ledige innvandrere
Over halvparten av de som er registrert som helt ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av desember, har innvandrerbakgrunn. Sammenlignet med desember i fjor har det blitt 7 900 flere (29 %) i denne gruppen med innvandrerbakgrunn, mens antallet uten innvandrerbakgrunn har økt med 2 700 personer (9 %). Polen er det vanligste fødelandet blant ledige med innvandrerbakgrunn (5 000), fulgt av Ukraina (4 600).
Etterspørselen etter arbeidskraft holder seg høy
I løpet av desember ble det registrert 25 400 nye ledige stillinger på arbeidsplassen.no. Det tilsvarer 2 000 nye stillinger per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner. Det er flest ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg (7 700), butikk- og salgsarbeid (2 100) samt ingeniør- og ikt-fag (1 800).
Se hovedtallene for arbeidsmarkedet
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på presse@nav.no eller telefon 400 03 144.
Fakta
Delvis ledige
En gjennomgang av data fra meldekortene de arbeidsledige sender inn til NAV, viser at om lag 17 prosent av de delvis ledige har arbeidet mer enn 35 timer i gjennomsnitt de siste to ukene. Andelen i desember 2023 er på samme nivå som i desember 2022. Dette vil både være personer som har skiftende arbeidstid og personer som er tilbake i arbeid, men som fremdeles sender inn meldekort. Antallet delvis ledige kan dermed være noe for høyt i statistikken til NAV. For nærmere forklaring om øvrige endringer, se Om statistikken.
Sesongjusterte tall
Arbeidsledigheten følger gjerne et fast mønster gjennom året, såkalte sesongvariasjoner. For eksempel øker alltid arbeidsledigheten fra desember til januar, på grunn av at mange kontrakter går ut ved nyttår. Den øker også om sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet. For å korrigere for disse faste svingningene og finne den underliggende trenden på arbeidsmarkedet brukes sesongjusterte tall. For mer om metoden som brukes, se Om sesongjusteringsmetode.