Arkiv - Diagnoser uføretrygd per desember 2015
Statistikknotat
Tabeller
- Mottakere av uføretrygd etter diagnose, alder og kjønn. I prosent og antall
- Mottakere av uføretrygd etter diagnose, kjønn og år. 2011-2015. I prosent og antall (xlsx)
- Nye mottakere av uføretrygd etter diagnose, alder og kjønn. I prosent og antall
- Nye mottakere av uføretrygd etter diagnose, kjønn og periode. 2013-2015. I prosent og antall (xlsx)
Utviklingen
Per 31. desember 2015 hadde 64 prosent av de uføretrygdede enten en psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse (36 %), eller en muskel- og skjelettsykdom (28 %). Det dreier seg om nærmere 200 000 personer. I tillegg til de to store diagnosegruppene har 7,9 prosent av de uføretrygdede sykdommer i nervesystemet, og 5,1 prosent er uføretrygdet som følge av skader, forgiftninger og vold.
Siden 2010 har det vært en kraftig økning i andelen med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, mens andelen med muskel-skjelettsykdommer har gått ned. I 2011 var andelen med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser for første gang høyere enn andelen med muskel- og skjelettsykdommer.
Denne utviklingen henger sammen med at sammensetningen av populasjonen endres over tid ved at mange av de yngre som kommer inn i uføreordningen har en psykisk lidelse/atferdsforstyrrelse, mens de eldre som går ut oftere har en muskel-skjelettsykdom.
De uføretrygdedes diagnosemønster varierer med hensyn til kjønn og alder. Den vanligste diagnosen for uføretrygdede menn er en psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse (40 %), mens for kvinner var det flest med muskel- og skjelettsykdom (33 %).
Fakta
Om koding av uførediagnoser
Over tid skjer det forandringer i hvilke diagnoser som brukes ved uføretrygd, noe som kan gjenspeile både reelle endringer i befolkningens sykdomsmønster og endringer i legenes bruk av diagnoser. Når disse endringene blir store, må det gjøres endringer i hvilke diagnosegrupper som rapporteres i NAVs statistikk.
Uførediagnoser blir kodet på basis av innsendte legeerklæringer. Arbeidet blir utført av en egen kodeenhet under ledelse av overlege. Fra 1998 blir uførediagnosene kodet etter ICD-10 (International Classification of Diseases).
Det er primærdiagnoser som omtales i dette notatet, det vil si den hovedsakelige medisinske årsaken til at uføretrygd er innvilget. I 2012 ble grupperingen av enkeltdiagnoser noe endret (se diagnosenotat for 2013).
Fra 1998 blir uførediagnosene kodet etter ICD-10 ICD-9 ble benyttet i perioden 1.4.1987-31.12.1997. Noen år har det vært mangelfull innsending av legeerklæringer, og dette medfører høyere andel med ”Diagnose mangler”. Det påvirker i størst grad diagnosefordelingen blant nye uføretrygdede.