Økte økonomiske insentiver for tiltaksleverandører ga ikke effekt

I dagens finansieringsmodell for anskaffede arbeidsmarkedstiltak har tiltaksleverandørene som regel en kontrakt som spesifiserer innholdet tiltaket skal ha, samt mål om hvilke resultater tiltaket skal gi. NAV betaler for tiltaksplasser med for eksempel timesprising eller ukesprising, uavhengig av om målene knyttet til overgang til arbeid nås eller ikke.

En antatt ulempe med dette, er at leverandørene ikke får nok å strekke seg etter, og at finansieringsmåten dermed kan gå på bekostning av innovasjon, samtidig som den krever mye kontroll og dokumentasjon.

Her kan du lese mer om prosjektet.

Antatt å gi bedre resultater

Et alternativ til innholdsbasert finansiering er resultatbasert finansiering, der leverandørene får betalt ut fra oppnådde resultater for deltakerne.

I dag har resultater noe å si over tid, da det skal tillegges vekt ved forlengelse av kontrakter. En resultatbasert finansieringsmodell gir imidlertid en umiddelbar kobling mellom løpende resultater for enkeltdeltakere og hva leverandør får betalt for deltakeren.

En antatt fordel med å knytte utbetaling til resultater, er at leverandøren kan tenkes å ville strekke seg lenger eller jobbe annerledes for å oppnå bedre resultater. Men hvordan fungerer det i praksis?

I et forsøk som strakk seg fra 2018 til 2022 har Proba samfunnsanalyse i samarbeid med Frischsenteret undersøkt effektene av resultatbasert finansiering. Evalueringen viser at det har lite for seg.

- Vi fant ingen signifikante utslag av finansieringsmodellen på verken overgang til arbeid eller jobbfastholdelse blant deltakerne, sier prosjektleder i Proba, Helene Berg.

Få forskjeller ut fra finansieringsmodell

Forsøket ble gjennomført som et oppfølgingstiltak, med resultatbasert finansiering (Refino). Oppfølging er et av NAVs største arbeidsmarkedstiltak målt i antall deltakere. Målgruppa her er personer som trenger støtte fra NAV for å skaffe eller beholde en jobb.

NAV anskaffer tiltaket fra eksterne leverandører via en anbudsrunde. Poenget med det gjennomførte forsøket var å avdekke om finansieringsmodellen – hvordan NAV betaler for tiltaket – hadde påvirkning på kvalitet og resultat.

I en randomisert, kontrollert studie ble 1827 personer trukket ut til å delta i Refino. Samtidig ble 3074 trukket til å motta oppfølgingstiltaket med vanlig finansiering. Forskerne fant altså verken økt jobboppnåelse eller jobbfastholdelse for de som ble trukket til Refino.

- Isolert kan dette synes overraskende, men ikke når vi ser det i lys av våre øvrige funn, sier Helene Berg.

- Vi fant nemlig svært få systematiske forskjeller i hvordan de to oppfølgingstiltakene jobbet. Og da er det heller ikke så rart om resultatene er forholdsvis like.

I sum fant forskerne ikke grunnlag for å si at organisering, rutiner, kvalitetsarbeid eller rekruttering påvirkes av betalingsordningen. De fant heller ikke støtte for at jobbspesialistene som jobber under resultatfinansiering jobber mer målrettet, innovativt, eller følger opp deltakerne mer. Eller at resultatfinansiering gir bedre oppfølging av arbeidsgiverne.

Noen uheldige virkninger

Derimot fant de noen uheldige virkninger av finansieringsmodellen, som også er påpekt i tidligere forskning. Dette var blant annet risiko for «fløteskumming», ved å styre rekrutteringen til tiltaket i retning av personer man antar vil komme i jobb og utløse betaling. I sin tur kan dette snevre inn tiltakets potensial, og gjøre at de brukerne som trenger mest støtte og oppfølging ikke får tilgang til tiltaket.

Rapporten konkluderer med at resultatbasert finansiering ikke anbefales innført som et ordinært tiltak.

Det synes arbeids- og tjenestedirektør Sonja Skinnnarland er bra å få en tydelig tilbakemelding om.

- Jeg tenker at Proba og Frischsenteret her har gjort en solid evalueringsjobb, og vi har nå fått en god kunnskapsbasert vurdering av resultatbasert finansiering. At de ikke finner den forventede effekten, er viktig kunnskap for NAV, sier Skinnarland.

Hun mener forsøket også har gitt mye annen nyttig kunnskap.
- Vi har også fått innblikk i hvordan oppfølgingstiltaket kan bli når leverandørene får større handlingsrom til å velge organisering selv. Når forsøket viser at resultatbasert finansiering verken hadde effekt eller førte til systematisk annerledes organisering, så viser det at Oppfølgingstiltaket er ganske hensiktsmessig utformet i dag, sier Skinnarland.

Hun understreker at forsøket også har gitt innsikt som kan brukes til å forbedre oppfølgingstiltaket.
- Forsøket ga bred innsikt i hvordan oppfølgingstiltaket er og kan være. Det gir oss flere nyttige læringspunkter i arbeidet med å utvikle tiltaket videre til beste for bruker, sier Skinnarland.