I HENSIKT-prosjektet undersøker forskere fra NTNU Samfunnsforskning og Universitetet i Innlandet hvordan hensiktsmessighet i folketrygdloven §12-5 forstås i Nav. Dette er andre delrapport fra prosjektet, som skal vare ut 2025. 

For å ha rett til uføretrygd, må den som søker ha gjennomført hensiktsmessig medisinsk behandling og arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen. Dette er beskrevet i folketrygdloven §12-5. Manglende oppfyllelse av vilkårene i §12-5 er den vanligste årsaken til avslag på uføretrygd, og har historisk vært en av paragrafene Nav behandler flest klager på. Siden Nav er vedtaksinstans i uføretrygdsaker, og også følger opp brukere i prosessen mot en søknad, har vurderinger av hva som anses som hensiktsmessig stor betydning for utfallet av uføretrygdsaker. 

Rapporten presenterer resultatene av en intervjustudie der forståelsen av hensiktsmessighet blant ansatte i Nav i ulike roller og på ulike enheter ble undersøkt. Forskningsspørsmålene for studien var:

• Hvordan forstås hensiktsmessighet i folketrygdloven §12-5 i de ulike enhetene og rollene i Nav?
• Finnes det forskjeller i forståelse på tvers av geografiske enheter?

Datamaterialet i studien er basert på intervjuer av 39 Nav-ansatte i ulike enheter i to fylker. Intervjuene ble gjennomført med Nav-ansatte på kontornivå og i forvaltningen, samt ansatte som jobber med uføretrygd ved fylkesnivået og direktoratet. 

Les hele rapporten Hvordan forstås hensiktsmessighet i folketrygdloven § 12-5 i Nav?

Resultatene viser at kravene til hensiktsmessig behandling og tiltak blir tolket strengt på tvers av enheter i Nav. Funnene viser ingen systematisk ulik forståelse på tvers av geografiske enheter. Likevel synliggjør studien at forståelsen av hensiktsmessighet er noe ulik avhengig av hvilken rolle den ansatte har i organisasjonen, der det primært er to forskjellige måter å forstå hensiktsmessighet på:

1. På kontornivå vurderes hensiktsmessig behandling og tiltak i en sosialfaglig kontekst, der det hensiktsmessige vil kunne bidra til bedring for bruker og øke mulighetene for arbeid.
2. I forvaltningen vurderes hensiktsmessig behandling og tiltak i en juridisk kontekst, der en søker å redusere usikkerhet i saken og det hensiktsmessige vil kunne tilføre ny informasjon og sikre at saken er tilstrekkelig belyst. 

Ulik forståelse kan føre til ulike forventninger til hvorvidt videre oppfølging er hensiktsmessig, og føre til ekstrarunder i saksgangen mellom nivåer (kontor og forvaltning) og potensielle avslag på grunnlag av at saken er utilstrekkelig belyst. Dette kan også medføre frustrasjon for ansatte i Nav, og ha store konsekvenser for Navs brukere. 

Funnene i studien synliggjør behovet for juridisk kompetanse i Nav, og en tydeliggjøring overfor brukere om hva som inngår i en sosialfaglig og juridisk forståelse av hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak.