Hensiktsmessighet i folketrygdloven § 12-5 i et Nav-perspektiv

Rapport fra et forskningsprosjekt som belyser skjønnsutøvelsen i vurdering av hensiktsmessighetsvilkårene i uføretrygdsaker. OBS! Rapporten er midlertidig utilgjengelig.

HENSIKT-prosjektet hadde som mål å undersøke hvordan hensiktsmessighet forstås juridisk, hvordan paragrafen forstås hos ansatte i Nav på ulike nivåer, og hvordan vurderinger om hensiktsmessighet praktiseres i saksbehandlingen. Prosjektet har bestått av tre deler:  

  • en juridisk analyse av forarbeider, rettspraksis og juridisk teori, samt av kjennelser fra Trygderetten 
  • en intervjuundersøkelse av Nav-ansatte på ulike nivåer  
  • en vignettestudie, hvor 9 saksbehandlere i Nav deltok 

Les hele rapporten Hensiktsmessighet i folketrygdloven § 12-5 i et Nav-perspektiv

Funn 

Samlet viser HENSIKT-prosjektet at hensiktsmessighetsvilkårene i folketrygdloven § 12-5 forstås og praktiseres strengt i etaten. En streng og relativt standardisert forventning til vilkårene kan bidra til forutsigbarhet og konsistens, og er i tråd med føringer fra rundskriv og Trygderetten, selv om disse rettskildene har begrenset juridisk vekt. Samtidig viser prosjektet at en for streng tolkning kan bidra til at rommet for det juridiske skjønnet lukkes, og at juridiske helhetsvurderinger viker for en begrenset, og ofte medisinsk, forståelse av hva som anses som hensiktsmessig. 

Kravene til dokumentasjon og saksopplysning er strenge, og medisinskfaglige vurderinger og spesialistuttalelser gis ofte avgjørende vekt, mens veilederes kontekstuelle kunnskap i liten grad blir benyttet. Forskjellen i forståelse av hensiktsmessighet mellom nivåene bidrar til friksjon, gjentatte avklaringsrunder og forlengede saksbehandlingsløp, og kan samtidig være vanskelig å kommunisere til brukerne. 

Ifølge rapporten finnes det uunngåelig variasjon i skjønnsutøvelsen i de komplekse sakene. Variasjon synliggjør spenningen mellom individuelle hensyn og likebehandling, blant annet knyttet til pragmatiske kost-nytte vurderinger kontra strenge tolkninger av vilkårene. Det synliggjør behovet for videre arbeid med strukturer som kan bidra til faglig utvikling, konsensus i de vanskelige sakene, og kvalitetssikring i saksbehandlingen. 

Overordnet synliggjør HENSIKT-prosjektet spenningsforholdet mellom juridiske, medisinske og sosialfaglige vurderingslogikker. Resultatene viser både graden av enhetlighet, og hvordan ulike faktorer bidrar til variasjon i skjønnsutøvelsen. Prosjektet bidrar med ny kunnskap om hvordan skjønnsutøvelse knyttet til hensiktsmessighetsvilkåret i uføretrygdsaker foregår. 

Fakta

  • Uføretrygd skal sikre inntekt til den som av helsemessige årsaker ikke har mulighet til å forsørge seg selv. For å kvalifisere til uføretrygd kreves det i folketrygdloven § 12-5 at man har gjennomført hensiktsmessig behandling og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen.
  • Prosjektet er gjennomført av forskere fra NTNU Samfunnsforskning og Universitetet i Innlandet (INN) i perioden 2022-2026.
  • Prosjektet er gjennomført med finansiering fra Nav, og fikk tildelt FoU-midler i den åpne utlysningen i 2022.