Prosjektet har foregått i perioden november 2017- november 2019. Formålet har vært å få mer kunnskap om hvordan ordningene fungerer i praksis. Mens inkluderingstilskuddet ikke har vært evaluert tidligere, ble forgjengeren til forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet for IA-virksomheter og BHT-honorar evaluert av SINTEF i 2013. Forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet ble forøvrig avviklet fra 1. januar 2019, og det er derfor lagt størst vekt på evalueringen av inkluderingstilskuddet. 

Evalueringen er basert på intervjuer, spørreundersøkelse til tilskuddsmottakerne og analyser av registerdata. 

Ifølge evalueringsrapporten tegner datamaterialet et positivt bilde av inkluderingstilskuddet. Det blir benyttet i tråd med intensjonene, og fremstår som et svært fleksibelt virkemiddel med mange bruksområder. Evaluator tror manglende eller begrenset kjennskap til tilskuddet kan være en forklaring på at det ikke blir mer brukt. En anbefaling i rapporten går på at IA-rådgiverne ved Arbeidslivssentrene bør bidra i markedsføringen av inkluderingstilskuddet, ettersom IA-rådgiverne har tettere kontakt med arbeidsgivere og slik er bedre posisjonert for å formidle kunnskap om NAVs virkemidler generelt. 

Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd og BHT-honorar var rettet mot IA-virksomheter, og skulle utløse aktiviteter for å forebygge sykefravær og tilrettelegge for sykemeldte arbeidstakere. Tilskuddet ble avviklet med IA-avtalen for perioden 2019-2022. Ifølge rapporten var det flere problematiske sider ved tilskuddsordningen, som at tilskuddet i stor grad gikk innkjøp av vikartjenester, variasjon i hvordan tilskuddet ble forvaltet og tilskuddsbeløpet. En annen side var forholdet mellom tilskuddet og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.

Les hele Evaluering av tilretteleggingsordningene