Bruk av ordinært arbeidsliv i VTA-tiltaket

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer som mottar uføretrygd, eller i nær fremtid ventes å få innvilget ytelsen, og som har behov for spesiell og tilrettelagt oppfølging. Deltakerne får tilbud om arbeid enten i skjermet (VTA-S) eller ordinær (VTA-O) virksomhet . 

Oxford Research har utført en kartlegging av VTA-tiltaket på oppdrag fra NAV, med spesiell vekt på å belyse bruken av ordinært arbeidsliv innenfor rammen av tiltaket. Kartleggingen er basert på en spørreundersøkelse til tiltaksarrangører i samtlige fylker, samt en dybdestudie i fire utvalgte fylker. Her er det gjennomført til sammen 34 intervjuer med VTA-S-veiledere, VTA-O-tilsatte og NAV-veiledere, samt to VTA-deltakere. Videre utgjør et uttrekk av registerdata en del av datagrunnlaget. Prosjektperioden har vært mars-juni 2021.

Les hele rapporten her.

Noen hovedfunn fra kartleggingen:

• Få deltakere finner veien til ordinært arbeidsliv gjennom VTA-S Ifølge rapporten viser kartleggingen at det foregår en del utprøving i ordinært arbeidsliv blant VTA-deltakerne i skjermet virksomhet. Dette skjer enten gjennom praksis eller hospitering, eller gjennom en egen permisjonsordning. Likevel har få av deltakerne i VTA-S overgang til ordinær virksomhet. De fleste deltakere i VTA-O kommer inn i ordningen gjennom andre veier. 
• Muligheter for å øke bruken av ordinært arbeidsliv i VTA-S virker begrenset VTA-S deltakernes funksjonsnivå fremstår som en sentral barriere for å kunne øke bruken av ordinært arbeidsliv, men samtidig påpeker flere informanter at det nærmest er umulig å vite i forkant om en individuell deltaker vil lykkes og trives i en ordinær virksomhet. Ifølge spørreundersøkelsen fremstår deltakerens personlighet og holdninger som klart viktigst når det gjelder egnethet for ordinær virksomhet, og deretter kommer funksjonsnivå og arbeidsevne. 
• Permisjonsordningen i VTA-S er kjent, men anses ikke som relevant Kartleggingen avdekker at de fleste tiltaksarrangører kjenner til at permisjonsordningen finnes, men en del har begrenset kjennskap til det konkrete innholdet i den. Flere informanter peker på at permisjonsordningen setter begrensninger og innebærer papirarbeid, uten at det er noen tydelige fordeler som ikke kan ivaretas gjennom en praksisavtale.
• VTA-målgruppen har begrenset prioritering hos NAV  Ifølge rapporten oppgir enkelte kilder i NAV at målgruppen og VTA-tiltaket ikke har særlig høy prioritet, men det ser ut til å være forskjeller i svarene ut fra kontorstørrelse og beliggenhet. Flere fremhever at den beste måten å få etablert en VTA-O plass på, er når deltakeren ønsker å være i jobb – og at de da blir prioritert av NAV. Rapporten beskriver også at noen kilder i NAV peker på at oppretting av flere VTA-O plasser vil kreve ressurser de ikke har, eksempelvis i form av dedikerte jobbspesialister.
• Oppfølgingen i VTA i ordinært arbeidsliv er uformell og individuelt tilpasset Resultater fra det kvalitative datamaterialet viser at oppfølgingen i VTA-O er individuelt tilpasset. Oppfølgingen fremstår som uformell ved at det sjelden legges opp til faste møtepunkter. Videre er NAV-veiledere lite involvert i oppfølgingen. Så fremt arbeidsgivere ikke opplever spesielle utfordringer med deltakeren, er behovet for bistand fra NAV begrenset. 
• Det er mulig med økt rekruttering til VTA i ordinært arbeidsliv gjennom spor 2 Ifølge rapporten ser det ut til at oppretting av VTA-O-plasser ofte handler om ressurser i NAV-kontoret. Dermed vurderer Oxford Research at det kan finnes et uforløst potensial i å gi flere muligheten.