Publisert 20. mars 2024
Nesten halvparten tror de vil få for lite i pensjon til å leve det livet de ønsker. De fleste vil stå i jobb lengre enn de ønsker seg.
I en ny analyse har NAV undersøkt befolkningens ønsker og forventninger til egen pensjon. Over halvparten ønsker å slutte å jobbe ved 62 år eller yngre, men de tror de må jobbe lenger. Rundt 20 prosent ser for seg at de skal jobbe til de blir 70 år eller eldre. Undesøkelsen er gjennomført av Frøydis M. Bakken, Atle F. Bjørnstad og Espen S. Dahl i NAVs Kunnskapsavdeling.
– God helse er den viktigste faktoren for å jobbe lenger, etterfulgt av økonomi og ulike trekk ved arbeidsstedet, som godt arbeidsmiljø og muligheten til å jobbe redusert. God folkehelse vil altså være en sentral forutsetning for et vellykket pensjonssystem der befolkningen jobber lenger, sier Dahl.
Mange er bekymret for om de vil få tilstrekkelig i pensjon
I framtiden vil vi bli færre personer i yrkesaktiv alder, mens antallet alderspensjonister vil øke. Dagens pensjonssystem skal stimulere til lengre yrkeskarrierer gjennom sterke arbeidsinsentiver. Levealdersjusteringen som kom med pensjonsreformen i 2011 innebærer at yngre årskull må utsette avgangen fra arbeidslivet sammenlignet med eldre årskull hvis de skal få like høye pensjoner. Med pensjonsforliket som ble inngått på Stortinget vinteren 2024 skal pensjonsalderen øke når levealderen øker.
Størrelsen på folks pensjoner avhenger hovedsakelig av inntekten gjennom arbeidslivet. De aller fleste står ovenfor et inntektsfall den dagen de velger å tre ut av arbeidslivet.
– Nesten halvparten svarte at de ikke tror pensjonen vil være tilstrekkelig for å leve det livet de ønsker som alderspensjonist. Disse tallene tyder på at det er mange som forventer å måtte redusere levestandarden sin eller jobbe lenger enn de egentlig ønsker, sier Dahl.
Større usikkerhet blant de yngste
De fleste spørreundersøkelser om pensjon har rettet seg mot personer som nærmer seg pensjonsalder. I denne undersøkelsen har NAV valgt å spørre hele den yrkesaktive befolkningen fra 30 til 60 år. -Vi gjorde det for å høre hva de unge tenker om pensjon. Det er de yngste som i størst grad vil bli påvirket av endringene i pensjonssystemet i forbindelse med pensjonsreformen fra 2011 og de økte aldersgrensene, sier Dahl.
På spørsmålet om de tror pensjonen vil være tilstrekkelig til å leve det livet de ønsker som alderspensjonist er de yngste respondentene mer usikre enn de eldste. 53 prosent av 30–39-åringene svarte nei på dette spørsmålet, mens 45 prosent av 50–59-åringene svarte det samme.
– Dette kan ha flere årsaker. Kort sagt er det større usikkerhet om hvor stor den endelige pensjonsbeholdningen vil bli for de yngste. For det første er pensjonssystemet i endring og det er vanskelig for de yngste å vite hva som faktisk vil gjelde når de en gang i fremtiden skal starte pensjonsuttaket. Samtidig er det en usikkerhet mer generelt om hvordan livet deres vil bli, og mer spesielt om selve yrkeskarrieren og hva de faktisk vil tjene i fremtiden, sier Dahl.
Halvparten sier de sparer til pensjon på egenhånd
NAV stilte også spørsmål om pensjonssparing som for eksempel individuell pensjonssparing (IPS), eller annen sparing gjennom fond, eller sparekonto med formål om å bruke som pensjonist.
– Nesten halvparten svarte at de sparer til pensjon på egen hånd. Om lag 40 prosent av de som ikke tror pensjon blir tilstrekkelig svarte at de heller ikke sparer til pensjon på egen hånd. Det er mer vanlig å spare for dem som opplever sin egen økonomi som god eller svært god (61 prosent sparer) enn for dem med middels eller dårligere økonomi (35 prosent sparer), sier Dahl.
Stor interesse for pensjon, men mange har ikke beregnet sin forventede pensjon
I NAVs pensjonsundersøkelse svarer befolkningen at de er interessert i sin egen fremtidige pensjon. Mer enn 80 prosent svarte at de enten er interessert eller veldig interessert. Likevel er det kun halvparten av disse som svarte at de har brukt pensjonskalkulator eller på annen måte beregnet størrelsen på sin fremtidige pensjon. Blant de som faktisk har beregnet pensjonen svarte over halvparten at pensjonen var mindre enn de hadde forventet.