Selv om det nå er mer enn 80 år siden av frigjøringen av Norge, kommer mange til å ha rett til krigspensjon i flere år framover.
Ved utgangen av 2025 mottok 653 personer krigspensjon i Norge. Tre av fire er etterlatte som har mistet en forsørger under eller som følge av krigen.
Ifølge en ny analyse fra Nav vil utbetalingene fortsette i flere tiår, blant annet fordi mange av dagens mottakere har ektefeller som senere får rett til etterlattepensjon.
– Flere pensjonister etter krigen har yngre ektefeller som etter hvert vil få rett til en etterlattepensjon. Vi må derfor anta at utbetalingene vil fortsette i flere tiår framover, sier Magne Sortland, seniorrådgiver i Nav.
I 2025 utbetalte Nav totalt 81 millioner kroner i krigspensjon.
Tre ganger så mange krigspensjonister
Krigspensjonsordningen ble etablert allerede i 1946, da Stortinget vedtok egne lover for militært personell (Militærloven) og for sivile og hjemmestyrkepersonell (Sivilloven). Formålet var å kompensere for tapt arbeidsevne og sikre etterlatte etter personer som ble rammet av krigshandlinger under 2. verdenskrig.
Opprinnelig la man til grunn at skadene i hovedsak var fysiske og midlertidige. Mange fikk derfor innvilget pensjon for en begrenset periode. Etter hvert ble det tydelig at også psykiske senskader kunne gi varige konsekvenser.
– Erkjennelsen av psykiske senskader førte til at ordningen ble utvidet flere ganger. Disse utvidelsene ga en kraftig vekst i antall mottakere, sier Magne Sortland.
Antallet krigspensjonister økte fra rundt 6 000 i 1966 til over 18 000 mot slutten av 1970-tallet.
Siden slutten av 1980-tallet har antallet mottakere falt jevnt, i takt med at generasjonen som opplevde krigen blir eldre. Ved utgangen av 2025 var antallet redusert til 653 personer.
Mottakerne er i dag blant de eldste i befolkningen. Over halvparten av de som mottar militær krigspensjon er mellom 90 og 99 år, og 15 prosent er over 100 år. Blant de sivile mottakerne er 46 prosent mellom 90 og 99 år. Totalt er 39 av mottakerne over 100 år.
Flere barn ble rammet under krigen
Det er en tydelig forskjell mellom militære og sivile mottakere. Flere av de sivile pensjonistene med varige helseskader er yngre enn de militære.
– Blant mottakerne av sivil invalidepensjon ved utgangen av 2025 var de fleste fortsatt under 90 år. Det skyldes at også barn ble rammet av krigen, som da Holen skole i Laksevåg ble bombet i 1944. Dette har bidratt til at ordningen varer lengre enn man kanskje skulle forvente, sier Magne Sortland.
Majoriteten mottar en etterlattepensjon
Mens invalidepensjon tidligere var den vanligste ytelsen, har etterlattepensjon dominert siden slutten av 1990-tallet. Siden 2012 er det knapt innvilget nye invalidepensjoner, men det kommer fortsatt nye etterlatte inn i ordningen hvert år.
– For mange er krigspensjonen både en påminnelse og en anerkjennelse av det de eller deres nærmeste opplevde under krigen. Selv om antallet mottakere nå er lavt, viser utviklingen at krigens konsekvenser fortsatt setter spor, også i dagens velferdsordninger, sier Magne Sortland.
Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.