Rapporten er skrevet i samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet og viser utgiftsutviklingen i folketrygden i perioden 2010–2019 og framskrivinger til 2030. Utgiftsutviklingen blir sterkt påvirket av den demografiske utviklingen, men også regelendringer har en betydelig effekt.

Målt i realverdi i 2021-kroner har utgiftene til folketrygden økt med 70 milliarder kroner fra 2010 til 2019, til 494 milliarder kroner. Fra 2019 til 2030 venter vi at utgiftene vil øke med ytterligere 94 milliarder kroner til 589 milliarder kroner. Som andel av fastlands-BNP tilsvarer det en økning fra 15,3 prosent i 2010, til 15,7 prosent i 2019 og videre til 16,8 prosent i 2030.

Statsbudsjettet har også vokst betydelig de siste årene. Som andel av statsbudsjettet har derfor folketrygdens utgifter gått ned, fra 36,4 prosent i 2010 til 35,2 prosent i 2019. I 2021 anslås andelen til 35,1 prosent.

Koronapandemien preger utviklingen i 2020 og vil gi ettervirkninger i flere år framover. Vi anslår at pandemien vil gi 45 milliarder kroner i merutgifter i 2020, hvorav 22 milliarder kroner er effekter av de midlertidige regelendringene.

Utviklingstrekk i folketrygden 2010–2030 (pdf)