Mål- og resultatstyring i Nav - kan det bidra til å få flere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid?
Arbeid og velferd nr.1-2018
Av Andreas Roaldsnes
Mål- og resultatstyring er den dominerende styringsmetodikken i staten. Det er ikke gjort empiriske undersøkelser av om gode skåre på Navs mål- og resultatindikatorer gir høyere sannsynlighet for å oppnå Navs hovedmål om flere i arbeid og færre på trygd. I denne analysen undersøker vi både om det som regnes som gode skåre på «aktivitetsindikatorer» har sammenheng med høyere overgang til arbeid for Navs brukere med nedsatt arbeidsevne, og om de teoretiske kriteriene for god målstyring er oppfylt slik målstyringssystemet nå er utformet i Nav. Grunnlaget for analysen er målstyringsdata for 437 Nav-kontor i perioden 2012 til 2015, samt litteratur om målstyringsteori og Navs tilpasning til denne.
I analysene finner vi ingen statistisk signifikante sammenhenger mellom det som regnes for gode skåre på aktivitetsindikatorene og høy overgang til arbeid for brukere med nedsatt arbeidsevne. Sammenhengen blir svakt negativ når vi kontrollerer for andre kontorinterne forhold, samt økonomiske og demografiske forhold ved kommunen. Det betyr at Nav-kontorene med høy skåre på aktivitetsindikatorene i snitt har litt færre brukere som går til arbeid. På bakgrunn av litteraturgjennomgang og gjennomgang av målstyringssystemet i Nav, kan det se ut til at flere forutsetninger for god målstyring ikke er oppfylt.
I artikkelen diskuterer vi mulige måter å imøtekomme disse funnene på innenfor dagens målstyringsregime, men oppfordrer også til en bredere faglig debatt rundt dagens system for mål- og resultatstyring i Nav.