Forløpsanalyse av sykefravær: Når blir folk friskmeldt?
Arbeid og velferd nr.3-2016
Av Jon Petter Nossen og Søren Brage
I artikkelen undersøker vi hvordan sannsynligheten for friskmelding varierer gjennom sykepengeperioden, og hvordan ulike faktorer påvirker den. Vi benytter forløpsanalyse og tar utgangspunkt i alle tilfeller med sykepenger utover arbeidsgiverperioden på 16 dager som ble påbegynt i perioden 2003–2014.
Sannsynligheten for friskmelding er størst de første dagene og avtar deretter sterkt. Ved tiden omkring dialogmøte 2 flater nedgangen ut. Fra omkring 9 måneders sykefravær øker sannsynligheten igjen, og denne økningen tiltar i styrke fram til og med dagen før retten til sykepenger fra NAV utløper. Den kraftige økningen i sannsynligheten for friskmelding like før utløpet av sykepengeperioden er lik for alle grupper av sykmeldte, uavhengig av hvor lang sykepengeperiode de har rett til.
Vi finner at sannsynligheten for friskmelding i perioden fra omkring 9 måneders sykefravær og ut sykepengeperioden har økt betydelig de senere år. Dette er med på å forklare hvorfor antallet personer som bruker opp sykepengerettighetene sine har vist en betydelig nedgang de siste årene. Vi finner også at flere nå friskmeldes i tiden rundt dialogmøte 2.
Det er store forskjeller mellom ulike diagnosegrupper i sannsynligheten for friskmelding. Personer med akutte infeksjonssykdommer og skader friskmeldes raskest, mens det tar mye lengre tid ved kreftsykdommer og alvorlige psykiske lidelser. Personer som starter sykefraværet med full sykmelding blir raskere friskmeldt enn personer som starter med gradert sykmelding. Først etter omkring 30 ukers sykefravær snur dette. I gjennomsnitt for hele sykefraværsforløpet hadde de med gradert sykmelding 24 prosent lavere sannsynlighet for friskmelding enn ved full sykmelding, men det er sannsynlig at mye av forskjellen skyldes at kortere fravær ikke graderes.
Forløpsanalyser av sykefravær gir viktig informasjon om faktorer som påvirker varigheten av sykefraværene, og har et betydelig potensial for å studere mulige effekter av sykefraværsoppfølgingen, bruk av ulike virkemidler og regelendringer.