Utviklingen på arbeidsmarkedet – NAVs arbeidsmarkedsprognose-2021-03

Av Audun Gjerde, Kristian Myklathun, Johannes Sørbø og Eugenia Vidal-Gil

Lettelser i lokale smittevernstiltak og nasjonal gjenåpning har gjort at bedringen på arbeidsmarkedet har gått raskere enn forventet utover sommeren og høsten. Selv om smittetallene har økt den siste tiden, har den høye vaksinasjonsgraden ført til at behovet for nye omfattende nedstengninger ikke har meldt seg, og konsekvensene på arbeidsmarkedet har vært små. Samtidig er antall ledige stillinger på et rekordhøyt nivå, og flere næringer har problem med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Derfor venter vi at bedringen på arbeidsmarkedet vil holde fram mot slutten av året og videre ut prognoseperioden. Vi anslår at det i gjennomsnitt vil være 88 000 helt ledige i år, 64 000 neste år, og 60 000 i 2023. Dette tilsvarer en registrert arbeidsledighet på 3,3 prosent av arbeidsstyrken i år, og henholdsvis 2,2 og 2,1 prosent i 2022 og 2023. Den videre utviklingen av pandemien og situasjonen i internasjonal økonomi utgjør de største risikofaktorene framover. 

I juni var aktiviteten i norsk økonomi tilbake på nivået før koronakrisen, og veksten har fortsatt utover sommeren. Vi forventer at den økonomiske aktiviteten vil ta seg ytterliggere opp mot slutten av året og inn i neste år, men at veksten gradvis vil avta i løpet av prognoseperioden. Økt konsum forventes å være den viktigste bidragsyteren til veksten i fastlandsøkonomien de nærmeste årene, sammen med økt eksport av varer og tjenester. Vi forventer at aktiviteten i internasjonal økonomi øker betydelig, noe som vil bidra til en betydelig økning i etterspørselen etter norske varer og tjenester. Samtidig forventer vi at veksten i den offentlige etterspørselen vil bidra mindre til veksten i norsk økonomi, som følge av at finanspolitikken blir mindre ekspansiv. Vekst i boliginvesteringene vil også bidra positivt. 

Utviklingen på arbeidsmarkedet – NAVs arbeidsmarkedsprognose-2021-03 (pdf)