Av Espen S. Dahl og Ivar Lima 

Økonomisk sosialhjelp er velferdsstatens siste sikkerhetsnett. I denne artikkelen beskriver vi utviklingen i sosialhjelpsmottak over tid med fokus på perioden 2010–2020. I perioden har gjennomsnittlige andeler som mottar sosialhjelp vært nokså stabil på rundt 1,4–1,7 prosent av befolkningen i alderen 18–66 år. Den massive arbeidsledigheten som kom med koronapandemien fra mars 2020 medførte ikke en økning i antall mottakere av sosialhjelp. Tvert imot gikk både antall mottakere og samlet beløp ned i 2020.  

Selv om andelen mottakere har holdt seg stabil, har sammensetningen av mottakerne endret seg betydelig de siste 11 årene. Det har blitt en reduksjon i norskfødte mottakere og en sterk økning i antallet utenlandsfødte som mottar sosialhjelp. Det siste kan i stor grad forklares med høy innvandring av flyktninger og familiegjenforente til flyktninger i perioden. Blant flyktninger er det en stor andel som mottar sosialhjelp de første 5–6 årene etter ankomst, andelen mottakere synker med lengre botid, men er fortsatt langt høyere enn blant norskfødte også 9 år etter at de ble bosatt. Innvandrere fra EU-land og vestlige land har derimot lavere mottak av sosialhjelp enn norskfødte. 

Lavest andel mottakere er det blant personer i pensjonsalder, og i denne aldersgruppen ble andelen redusert i perioden 2006–2008. Det sammenfaller for det første med innføringen av supplerende stønad, som er en ordning som sikrer en minsteinntekt for eldre innvandrere med kort botid i Norge. For det andre var det en betydelig økning i minstepensjonen i flere år etter 2006. Blant utenlandsfødte er det en relativt lav andel i pensjonsalder som mottar sosialhjelp, men andelen øker betydelig mot slutten av perioden blant innvandrere som ikke kommer fra EU-land. Dette skyldes en innstramming i supplerende stønad i 2016 som førte til en sterk økning i sosialhjelpsmottak blant innvandrere i pensjonsalder. 

Tidligere har unge i alderen 20–24 år vært sterkt overrepresentert blant mottakere, men denne overrepresentasjonen har blitt noe redusert i perioden fra 2010–2020. Nedgangen i mottaket av sosialhjelp blant norskfødte skyldes i stor grad en lavere andel unge mottakere.  

Innbyggere som er i jobb eller som mottar trygdeytelser fra folketrygden kan ha rett på økonomisk sosialhjelp dersom de ikke har tilstrekkelig med midler til å sikre eget livsopphold. Det er svært få sosialhjelpsmottakere blant norskfødte som jobber fulltid eller lang deltid (1 til 2 promille), og andelen er tilnærmet konstant over tid. Det indikerer at også lavtlønte i Norge har høy nok lønn til å sikre livsoppholdet. Blant sysselsatte utenlandsfødte med bakgrunn fra blant annet Afrika og Asia er også andelen sosialhjelpsmottakere relativt lav, men klart høyere enn blant sysselsatte norskfødte.  

Utviklingen i sosialhjelp fra 2010 til 2020 - Noen færre mottakere, store endringer i hvem som mottar (pdf)