Av Andreas Myhre og Ivar Lima

I denne artikkelen undersøker vi innføringen av en ny tjeneste der langtidssykmeldte og deres arbeidsgivere blir spurt om de har behov for dialogmøte 2 i regi av NAV (møtebehovstjenesten). Svarene kan begrunnes, og er ny informasjon som veilederne kan ta hensyn til når de skal vurdere om det skal gis unntak fra gjennomføring av dialogmøte. Vi undersøker om den nye tjenesten har påvirket antall møter som blir gjennomført, og om det har konsekvenser for sykefraværet. 

Hensikten med dialogmøte 2 er å styrke oppfølgingen av sykmeldte og bidra til raskere friskmelding. Møtet er i utgangspunktet obligatorisk, og NAV skal arrangere møtet med arbeidsgiver og sykmeldte senest innen uke 26 i et sykefravær. 

Om lag 18 prosent av de som kunne benytte den nye tjenesten svarer at det er behov for et dialogmøte. Innføringen av tjenesten førte raskt til at andelen langtidssykmeldte som gjennomførte dialogmøte 2 gikk ned fra omtrent 32 til 26 prosent. Reduksjonen ble forsterket seks måneder etter innføringen, da andelen som gjennomførte dialogmøter var omtrent 19 prosent. Dette innebærer omtrent 15 000 færre møter i året. Den store nedgangen i andelen møter er sannsynligvis også påvirket av nye styringssignaler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om at det ikke lengre skal prioriteres å gjennomføre flest mulig dialogmøter. 

Videre utnytter vi at tjenesten ble innført som en pilot ved enkelte NAV-kontor i Trøndelag før den ble innført i resten av landet. Vi bruker piloten til å undersøke om tjenesten kan ha påvirket sykefraværet. Estimatene er usikre, men vi kan med relativt stor sikkerhet utelukke at færre dialogmøter førte til en vesentlig økning i gjennomsnittlig sykefraværsvarighet eller sykmeldingsgrad. Om noe, finner vi antydninger til at tjenesten kan ha bidratt til økt friskmelding og redusert sykmeldingsgrad. Dette er motsatt effekt av hva vi hadde forventet. Det kan skyldes at tjenesten bidro til mer treffsikre dialogmøter. 

Markant nedgang i dialogmøter for langtidssykmeldte da NAV begynte å spørre om behov (pdf)

Abstract 

In this article we investigate a new service from NAV for sickness benefit recipients with at least 16 weeks duration. The service invites employers and employees to state whether there is need for a dialogue meeting with NAV. Participants are encouraged to explain their responses. This serves as new information for supervisors who evaluate whether a meeting is necessary. We investigate whether the new service had an impact on the total number of dialogue meetings and sickness absences. 

Dialogue meetings aim to supervise sickness benefit recipients and to enhance return to work. Meetings are allegedly mandatory, and NAV are obliged to arrange a meeting within 26 weeks of sickness absences. 

In about 18 percent of cases, participants answer that there is need for a dialogue meeting. We find that the share of individuals on long-term sickness leave who participated in dialogue meetings dropped from 32 to 26 percent shortly after the service was introduced. This drop was further reinforced after about six months, when the share of employees on sickness leave participating in meetings was about 19 percent. This amounts to about 15 000 fewer meetings annually. However, the second drop is probably due to changes in other guidelines for NAV. 

The service was initially enrolled as a pilot in a few selected municipalities. We use the pilot to investigate whether the service had an impact on sickness absences. However, we do not find any evidence of the reduction in dialogue meetings having a negative impact on average duration. While our estimates are somewhat imprecise, we are able to reject sizeable increases in average duration and sickness benefit rating. Rather, we find weak evidence of the service contributing to shorter duration and a reduction in average sickness benefit rating. This contradicts our initial hypothesis. A possible explanation could be that meetings are being allocated more efficiently.