Av Mia Danielsen og Åshild Male Kalstø

Å legge til rette for samvær mellom foreldre og barn i delte familier er et viktig politisk mål.  Innføring av samværsfradrag er ment å gjøre det økonomisk lettere for bidragspliktige (samværsforelderen) å tilbringe tid med barnet sitt. Økonomi skal dermed ikke være et hinder for samvær. 

Ved utgangen av 2023 ble det betalt barnebidrag via Nav for rundt 70 000 barn. I denne artikkelen undersøker vi, gjennom registerdata, hvilke faktorer som har betydning for samværet mellom samværsforelder og barn i familier med bidragssak i Nav. Siden over 9 av 10 samværsforeldre er fedre, studerer vi først og fremst hva som påvirker samværet mellom far og barn i disse familiene. 

I familier med en bidragssak i Nav, er det langt mindre samvær mellom samværsforelderen og barn enn i delte familier generelt. Likevel er det noen kjennetegn ved samværsforelderen som har sammenheng med at det er lite samvær. Samværforeldre under 30 år og de som er innvandret fra typiske fluktland ser barna sine sjeldnere. De med lav inntekt eller som mottar en helserelatert ytelse eller sosialhjelp, tilbringer også mindre tid med barnet sitt. Det kan bety at økonomi fremdeles kan være et hinder for samvær, eller at andre forhold, som henger sammen med dårlig økonomi, gjør at det er lite samvær. 

 Å bo nær hverandre er viktigst for mengden samvær. Når samværsforelderen og barnet bor i samme fylke, øker sannsynligheten for at de tilbringer mye tid sammen. Hvis de bor i forskjellige fylker, er det større sjanse for lite samvær. Fire av ti barn med bidragssak i Nav bor ikke i samme fylke eller land som samværsforelderen. Reiseavstand er derfor et hinder for samvær i mange av familiene med en bidragssak i Nav. 

(Nettversjon) (DOI)